Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
22 april 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons

1813: Jørgen Moe ble født i Hole i Buskerud. Moe var både prest og dikter, men huskes fremfor alt for folkeeventyrene han samlet inn sammen med Peder Chr. Asbjørnsen. De to reiste på kryss og tvers av Sør-Norge gjennom flere somre, som regel hver for seg, og utga det første heftet med eventyr i 1841. Den første store samlingen kom ti år senere. Jørgen Moe er også opphavsmann til flere folkekjære dikt og sanger. Blant de mest kjente er «Blomster-Ole», «Ungbirken og ikke minst «Sæterjentens søndag», som Moe skrev til en melodi av Ole Bull. I 1851 utga han barneboken «I brønden og i tjærnet – småhistorier for børn», som bygde på hans egne minner fra barndommen i Hole. Moes bok er blitt betegnet som den første barneboka i norsk litteratur.

1889: Omkring 50.000 mennesker tok oppstilling for å sikre seg en bit av det nåværende Oklahoma. Landområdet var blitt lagt ut for hvit kolonisering etter at urbefolkningen formelt hadde avstått det til den amerikanske regjeringen. Koloniseringen begynte på slaget klokken tolv om formiddagen, og fordelingen av det herreløse landet foregikk etter først-til-mølla-prinsippet. En del av de fineste plassene ble okkupert av folk som hadde skjult seg i området før sperrefristen gikk ut, og gjorde krav på sitt utvalgte landstykke med det samme klokken slo tolv. Totalt skulle ca. 8000 kvadratkilometer med land koloniseres. Hver nybygger kunne legge beslag på opptil 0,65 km². I løpet av noen få, hektiske timer ble Oklahoma City og flere andre byer grunnlagt. Det såkalte «Land Rush of 1889» var det første av sju slike koloniseringskappløp som gikk av stabelen i Oklahoma i årene fra 1889 til 1895.

1983: «Hitlers dagbøker funnet,» lød den sensasjonelle tittelen på forsiden av Stern. Ifølge det tyske magasinet skulle journalist Gerd Heidemann ha sporet opp bøkene i DDR og smuglet dem ut av landet ved hjelp av en mellommann. Stern hadde punget ut med 9,3 millioner mark for de 62 bindene, som angivelig dekket Hitlers liv og virke fra 1932 til 1945. Forlegenheten i redaksjonen var derfor betydelig da det kom for en dag at bøkene slett ikke var skrevet av Hitler, men av falskneren Konrad Kujau, som hadde laget dem på bestilling fra journalist Gerd Heidemann. Heidemann skal ha fått ideen om å selge falske nazirelikvier mens han var kjæreste med Hermann Görings datter Edda i 1970-årene. Begge bedragerne ble dømt til fire og et halvt års fengsel.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse