Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
02 mai 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: Carl Pietzner / Wikimedia Commons
Foto: Carl Pietzner / Wikimedia Commons

1860: Den jødiske aktivisten, forfatteren og journalisten Theodor Herzl ble født i Budapest. Herzl kom fra en sekulær jødisk familie, og skal ha vært lite opptatt av jødiske spørsmål inntil han som pariskorrespondent for avisen Neue Freie Presse dekket Dreyfuss-saken i 1894. Prosessen mot den jødiske artillerikapteinen, som etter manges mening bar preg av heksejakt og antisemittisme, overbeviste Hertzl om at jødenes sikkerhet i Europa var truet. I 1896 ga han ut boken «Der Judenstaat» (Jødestaten), der han tok til orde for at det jødiske folk måtte etablere sin egen stat. I boken lanserer han både Palestina og Argentina som mulig beliggenhet for den nye staten. Ideen om en jødisk stat var også blitt luftet tidligere, men Theodor Herzl har likevel gått inn i historien som grunnleggeren av den politiske sionismen.

1933: Tropper fra SA og SS stormet kontorene til paraplyorganisasjonen Allgemeiner Deutcher Gewerkschaftsbund (Den alminnelige tyske fagforening) i Berlin. Samme dag ble landets fagforeningsledere arrestert, og fagforeninger forbudt i Tyskland. Fra 10. mai var foreningene erstattet av det nyopprettede Deutsche Arbeitsfront (Tysk arbeidsfront), der medlemskap var obligatorisk for tyske arbeidere. Forbudet mot fagforeningene var en del av ensrettingspolitikken som nasjonalsosialistene satte i verk for å skaffe seg kontroll over alle sider av tysk samfunnsliv. Prosessen hadde begynt i januar 1933 med innføringen av den såkalte Riksdagsbrannforordningen. Forordningen satte sentrale borgerrettigheter ut av kraft, og ga Hitler-regimet hjemmel til å fengsle politiske meningsmotstandere.

1945: Berlin falt, og sovjetiske soldater heiste det røde flagget over Riksdagsbygningen. En Røde armé-soldat hadde klart å plante et flagg på taket allerede om kvelden 30. april, mens det ennå pågikk harde kamper rundt bygningen. Flagget ble imidlertid skutt ned av tyske skarpskyttere. 2. mai klatret arméfotograf Jewgeni Chaldeis opp på taket for å rekonstruere flaggheisingen foran kamera. Med seg hadde han et flagg sydd sammen av tre røde bordduker, og tre soldater som var utpekt til å heise det. Chaldeis bilde av seiersmarkeringen på taket av Riksdagsbygningen skulle gå verden rundt. Den offisielle versjonen var retusjert av sovjetiske propagandamyndigheter, som bl.a. hadde lagt til litt røyk for å skape dramatisk effekt. I tillegg var den ene soldatens to armbåndsur fjernet for ikke å vekke mistanke om plyndring.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse