Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
03 mai 2020 02:00
Del på Facebook
Foro: Wikimedia commons
Foro: Wikimedia commons

1469: Den italienske politikeren, diplomaten og statsteoretikeren Niccolò Machiavelli ble født i Firenze. Hans berømmelse hviler i stor grad på boka «Fyrsten», utgitt i 1532. I boka analyserer han drivkreftene bak staters vekst og fall, og tar til orde for at den som skal bygge en stat må gå hensynsløst fram. En fyrste må fremfor alt unngå å bli foraktet, skriver Machiavelli et sted, «og foraktet blir han ved vankelsinn, når han er overfladisk, kvinnelig, puslete og ubesluttsom». På grunn av sin pragmatiske og usentimentale holdning har Machiavelli gått inn i historien som «realpolitikkens far». Ordet «machiavellisme» har dessuten gjort navnet hans – etter mange historikeres mening noe uberettiget – til et universelt uttrykk for politisk skruppelløshet.

1947: Japans nye grunnlov, også kjent som «Fredsgrunnloven», trådte i kraft. Lovteksten var i store trekk forfattet av amerikanske jurister i det okkuperte Japan etter 1945. Formålet med loven var blant annet å sikre at Japan for all fremtid var avskåret fra å innlede en ny angrepskrig. Dette hensynet ble ivaretatt i lovens paragraf 9, der det heter at det japanske folk «for alltid frasier seg retten til å føre krig» eller «bruke makt eller trusler som middel til å løse internasjonale konflikter», samt til å inneha militære styrker på «land, hav eller i luften». Japanerne ble likevel innrømmet retten til å holde seg med en ren selvforsvarsstyrke. Ifølge loven er landets forsvar underlagt sivil kontroll, og soldatene sivile tjenestemenn. Japans grunnlov har ikke vært endret siden 1947. I 2014 gikk imidlertid den japanske regjeringen inn for en omstridt «nytolkning» av paragraf 9, som utvidet selvforsvarsretten til også å gjelde forsvar av allierte land.

1986: Finalen i Eurovision Song Contest gikk av stabelen i Grieghallen. Showet i Bergen ble ledet av Åse Kleveland, som under finalen i Luxembourg 20 år tidligere hadde skaffet Norge en hederlig tredjeplass med «Intet er nytt under solen». I Grieghallen måtte Ketil Stokkan og hans bidrag «Romeo» ta til takke med 12.-plass. Belgiske Sandra Kim vant konkurransen med «J’aime la vie», og ble den yngste Eurovision Song Contest-vinneren noensinne. I sangteksten hadde Kim presentert seg som 15 år. Etter konkurransen kom det for en dag at hun bare var 13. Dette vakte protester fra sølvvinner Sveits, som mente Kims unge alder var i strid med reglementet. Protesten fra sveitserne ble ikke tatt til følge. I 1990 ble det likevel innført en nedre aldersgrense for deltakere på 16 år. Dermed kan Sandra Kims aldersrekord aldri slås.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse