Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
01 juni 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: 20th Century Fox / Wikimedia Commons
Foto: 20th Century Fox / Wikimedia Commons

1676: Den svenske marinen led et katastrofalt nederlag mot en dansk-nederlandsk flåte i slaget ved Öland. Det mektige flaggskipet «Kronan» kantret allerede før kampene begynte, med den følge at kruttmagasinet antente og skipet eksploderte. Få timer senere ble regalskipet «Svärdet» stukket i brann og senket av fienden. Det antas at så mye som 1400 mann mistet livet i de to forlisene alene. Bare rundt 40 av de 850 om bord på «Kronan» overlevde. En av de heldige var majoren Anders Sparrfelt, som ifølge tradisjonen ble kastet til værs av den voldsomme eksplosjonen, fløy i en bue over to andre skip, og landet uskadd i seilet på et tredje. I 1980 ble vraket av «Kronan» oppdaget på 26 meters dyp utenfor byen Hulterstad sørøst på Öland. Arkeologer har siden hentet opp mer enn 30.000 gjenstander fra det gamle krigsskipet.

1912: Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) vedtok regelen om at målmannen bare kan berøre ballen med hendene innenfor sekstenmeteren. Opp gjennom fotballspillets historie har keeperens omgang med ballen vært gjenstand for mye diskusjon. I 1873 kom regelen om at han ikke kunne bære ballen så lenge han lystet over hele banen, og ti år senere ble det bestemt at han bare kunne bære ballen to skritt. Fra 1887 hadde keeperen bare lov til å berøre ballen med hendene på egen banehalvdel. Etter at denne retten ble ytterligere innskrenket til straffefeltet, har regelmakerne hatt ulike meninger om hvor lenge (eventuelt hvor langt) målmannen bør ha lov til å bære ballen. I 1931 landet FIFA på fire skritt, mot tidligere to. Bestemmelsen om at keeperen ikke får holde i ballen i mer enn seks sekunder ble innført i 1997. Det er imidlertid få dommere som håndhever regelen.

1926: Marilyn Monroe ble født i Los Angeles. Moren var uten tvil Gladys Pearl Baker, født Monroe i Mexico i 1902. Derimot strides biografene om hvem som var faren. Én teori, som naturlig nok har mange tilhengere i Norge, går ut på at faren var norskamerikaneren Martin Mortensen. Mortensen er også oppført som far på Marilyns fødselsattest. Men flere Monroe-biografer har hevdet at faren var en viss Charles Stanley Gifford, salgsmann hos filmselskapet RKO Pictures, der Gladys arbeidet som klipper. Gladys kan ha oppgitt Mortensen som far for å spare datteren for å bli stigmatisert som uekte. Ifølge Marilyns første ektemann, politimannen James Dougherty, var Marilyn selv sikker på at Gifford var hennes far.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse