Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
02 juni 2020 02:00
Del på Facebook
Portrett av Karl Gjellerup. Foto: Wikimedia Commons
Portrett av Karl Gjellerup. Foto: Wikimedia Commons

1857: Den danske forfatteren Karl Gjellerup er et bevis på at ikke engang Nobelprisen garanterer litterær udødelighet. Gjellerup (født 2. juni 1857 på Sjælland) fikk prisen på deling med landsmannen Henrik Pontoppidan i 1917, ifølge Svenska Akademien «for hans varierte og rike diktning, inspirert av høye idealer.» Allerede i samtiden var det mange dansker som stilte seg lunkne til valget av prisvinner. Gjellerup bodde på det tidspunktet i Tyskland, der han hadde et langt større publikum enn i Danmark, og skrev dessuten flere av bøkene sine på tysk. Enkelte har hevdet at valget av Gjellerup var Akademiens måte å sende en oppmuntrende hilsen til Tyskland, siden den pågående verdenskrigen gjorde det vanskelig å gi prisen til en tysk forfatter. Et drøyt århundre senere leses Pontoppidans bøker fremdeles, mens Gjellerups for det meste er glemt.

1947: «Barnetimen for de minste» ble sendt første gang i radio. Programmet skulle være rettet mot yngre lyttere enn den klassiske «Barnetimen», som hadde vært sendt siden 1924 – først av det private Kringkastingsselskapet AS, og fra 1933 på NRK. Barnepsykologen Åse Gruda Skard tok initiativet til programmet. «Barnetimen for de minste» ble sendt alle hverdager, til forskjell fra den ukentlige forgjengeren, som nå ble omdøpt til «Lørdagsbarnetimen». Forfattere som Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath. Vestly bidro til at NRKs barneprogrammer i radio fikk kolossal gjennomslagskraft i løpet av 1950-årene, og kom til å prege norsk barnekultur gjennom mange tiår. I 2010 besluttet NRK å legge ned «Lørdagsbarnetimen». «Barnetimen for de minste» ble avviklet i 2013.

1953: Dronning Elizabeth II ble kronet i London. Gullkronen som erkebiskopen av Canterbury plasserte på hodet hennes under seremonien, St. Edward’s Crown, veier 2,2 kilo og skriver seg fra 1661. I ukene før seremonien hadde Elizabeth gått med kronen daglig for å venne seg til den tunge hodepryden. Etter råd fra eksperter bar hun også kronen mens hun drakk te, leste aviser eller utførte andre alminnelige gjøremål. Den overdådige kroningsseremonien hadde vært planlagt i 16 måneder. Elizabeths bestemor (Queen Mary) hadde kunngjort i sitt testamente at hennes eventuelle bortgang ikke måtte hindre kroningsforberedelsene i å gå sin gang. Følgelig fikk Marys død 24. mars 1953 ingen konsekvenser for gjennomføringen. Kroningen i Westminster Abbey var den første i historien som ble overført i fjernsyn.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse