Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
06 juni 2020 02:00
Del på Facebook
Portrett av Peder Schumacher Griffenfeld. Foto: Wikimedia Commons
Portrett av Peder Schumacher Griffenfeld. Foto: Wikimedia Commons

1676: Den dødsdømte Peder Schumacher Griffenfeld ble benådet på skafottet. Griffenfeld hadde begynt sin karriere ved det danske hoffet som arkivar for kong Frederik III. I 1673 ble han utnevnt til rikskansler av kong Frederiks etterfølger, Christian V, og i de neste tre årene var han etter manges mening Danmarks egentlige hersker. I 1676 ble Griffenfeld anklaget for landsforræderi og dømt til døden. Han sto allerede med bøyd nakke på retterstedet, klar til å motta sverdhogget, da kongens adjutant stanset bøddelens arm med ropet: «Holdt, der er pardong!» I 22 av sine gjenværende 23 år satt Griffenfeld i fengsel. 18 av dem tilbrakte han i en celle på Munkholmen utenfor Trondheim. Dansken har fått gater oppkalt etter seg i en rekke norske byer, blant dem Trondheim og Oslo.

1896: Stortinget avskaffet prylestraff overfor barn ved lov, og vedtok samtidig å heve den kriminelle lavalder i Norge fra 10 til 14 år. Prylestraff for voksne var blitt avskaffet allerede i 1842, men opprettholdt som refselsesmiddel overfor barn. Straffen ble eksekvert i form av slag med spanskrør, stokk eller tamp. Lovendringen i 1896 innebar likevel ikke at adgangen til å ilegge prylestraff bortfalt. Først ved lov om høyere allmennskoler av 10. mai 1935 ble prylestraff i skolen forbudt. I 1972 ble også foreldres rett til korporlig refselse av barn opphevet. Ettersom det var uklart om loven forbød all fysisk avstraffelse av barn, ble det i 1987 gjort en tilføyelse til barneloven med ordlyden: «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.»

1944: Operasjon Overlord begynte. Operasjonen var de alliertes overordnede plan for befrielsen av det nordvestre Europa fra Tysklands okkupasjon. Første trinn i planen var invasjonen av Normandie fra Den engelske kanal under kodenavnet «Operasjon Neptun», bedre kjent som D-dagen. Ifølge Store norske leksikon ble om lag 156.000 infanterisoldater ilandsatt på Normandies strender i løpet av den første dagen. I tillegg kom 24.000 fallskjermsoldater fra fly. Styrkene ble støttet av 5400 jagerfly og 3000 bombefly, og 7000 skip var involvert i transporten av troppene. Etter seks dager og store tap hadde de allierte landsatt ca. 300.000 soldater og sikret en sammenhengende kyststrekning på 95 kilometer. Tre uker senere sto en million allierte soldater på fransk jord. Et anslag går ut på at 1000 tyske og opp mot 10.000 allierte soldater falt i kampene på selve D-dagen.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse