Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
22 august 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: Bundesarchiv, Bild 146-1988-106-29 / CC-BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons
Foto: Bundesarchiv, Bild 146-1988-106-29 / CC-BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons

1902: Filmregissøren Leni Riefenstahl ble født i Berlin. Riefenstahl begynte sin karriere som danser, og gjorde lykke som skuespiller i stumfilmer i 1920-årene. I 1932 debuterte hun som regissør med den prisbelønte spillefilmen «Das Blaue Licht». Etter å ha blitt bergtatt av Hitlers talegaver på et nazimøte, takket hun i 1933 ja til nazipartiets tilbud om å regissere propagandafilmen «Troens seier». Med sine storslagne propagandafilmer «Viljens triumf» (1934, om nazipartiets årskongress i Nürnberg) og «Olympia» (1936, om OL i Berlin) introduserte Riefenstahl en rekke nye og frapperende filmteknikker. Begge filmene vant flere internasjonale priser, og blir av mange ansett som tekniske og estetiske mesterverker. Leni Riefenstal lanserte sin siste film – en undervannsfilm – på sin 100-årsdag i 2002. Hun døde i 2003.

1952: De såkalte Hurvadrapene fant sted i tettstedet Hurva i Skåne. Kort før drapene hadde den 25-årige lensmannsbetjenten Tore Hedin blitt dumpet av sin forlovede. Han hadde også fått avskjed fra politiet, etter at forloveden hadde anmeldt ham for vold. Natten til 22. august la Hedin ut på et drapstokt der han totalt tok livet av ni mennesker, fire med øks og fem ved mordbrann. Blant ofrene var eksforloveden og Hedins egne foreldre. Etter udådene tok han sitt eget liv ved å drukne seg i en innsjø. Det kom senere fram at Hedin også hadde drept en mann under pokerspill året i forveien, men sett sitt snitt til å slette sporene sine ved selv å delta i politietterforskningen. Målt etter antall ofre var Tore Hedin den verste massemorderen i nyere svensk kriminalhistorie. Hendelsene i Skåne ble dramatisert i 1986 i TV-filmen «Hurvamorden», med Ernst-Hugo Järegård i rollen som morderen.

1961: Den 59 år gamle østtyskeren Ida Siekmann ble Berlinmurens første dødsoffer da hun forsøkte å hoppe over muren fra vinduet i sin leilighet i 3. etasje. To dager senere ble 24-årige Günter Litfin den første som ble skutt av østtyske grensevakter under fluktforsøk over muren. I løpet av murens 28-årige historie mistet 136 mennesker livet i forsøkene på å forsere den. Mer enn 90 av dem ble skutt av DDRs grensevakter. 8. mars 1989, bare åtte måneder før muren falt, ble Winfried Freudenberg den siste som omkom under fluktforsøk over Berlinmuren. Freudenberg styrtet i døden da han forsøkte å ta seg over til Vest-Berlin i en luftballong.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse