1789: Forfatteren Hanna Winsnes ble født i Drammen. Hennes «Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen» fra 1845 regnes som Norges første kokebok. Boka, som populært er blitt hetende «Hanna Winsnes’ kokebok», kom ut i fjorten opplag, det siste i 1921. I boka ga Winsnes råd om alt fra matlaging til såpekoking og slakting av husdyr. Også hennes «Huusholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd» (1862) gjorde stor lykke. Under psevdonymet Hugo Schwartz ga Winsnes dessuten ut en lang rekke oppbyggelige romaner og fortellinger med titler som «Grevens datter», «Indianerinden», «Skipperkonen» og «Eremithytten». Norsk biografisk leksikon omtaler henne som Norges første kvinnelige romanforfatter. Likevel er det først og fremst for sine husstellbøker Hanna Winsnes er blitt husket av ettertiden.
1913: «Den lille havfrue» ble avduket ved Langelinie i København. Edvard Eriksen hadde laget skulpturen, som var en illustrasjon til H.C. Andersens eventyr av samme navn. Den danske ballettdanseren Ellen Price hadde vært modell for havfruens ansikt. Ballerinaen nektet imidlertid å sitte modell til figurens nakne kropp, så billedhoggerens kone Eline måtte steppe inn da denne skulle modelleres. Skulpturen er en av Københavns største turistattraksjoner og et velkjent symbol for København, slik «Sinnataggen» er for Oslo og «Manneken Pis» for Brussel. Opphavsretten til verket eies av Edvard Eriksens arvinger. Familiens restriktive forvaltning av rettighetene har skaffet dem betydelige inntekter, men også en del salt kritikk fra dansk kulturliv og mediebransje. 1. januar 2030 vil da ha gått 70 år siden utløpet av Edvard Eriksens dødsår. Fra den datoen faller rettighetene til «Den lille havfrue» i det fri.
1973: Det psykologiske fenomenet «Stockholmsyndromet» har fått navn etter gisseldramaet som utspilte i Kreditbanken på Norrmalmstorg i Stockholm fra 23. til 29. august 1973. Under et ransforsøk tok den vanekriminelle Jan-Erik Olsson fire gisler blant bankens personale (tre kvinner og en mann), og krevde at hans fengslede kamerat Clark Olofsson skulle føres til banken. Deretter forskanset de to forbryterne seg i seks døgn inne i banken sammen med gislene. I løpet av denne tiden utviklet det seg et vennskapelig forhold mellom gisseltakere og ofre. Over telefonen kunne gislene forsikre omverden om at de ble behandlet på beste måte av ransmennene – en av kvinnene gikk så langt som til å erklære at hun «kunne ha reist hvor som helst i verden» med den ene av dem. Alle de fire gislene slapp uskadd fra hendelsen.
(©NTB)
