Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
02 september 2020 02:00
Del på Facebook
Portrett av Hans Jæger, 1888. Malt av kunstner Sven Jørgensen. Foto: Digitaltmuseum.no / Public domain / Wikimedia Commons
Portrett av Hans Jæger, 1888. Malt av kunstner Sven Jørgensen. Foto: Digitaltmuseum.no / Public domain / Wikimedia Commons

1666: «Denne brannen er ikke større enn at en kvinne kan pisse den ut.» Ordene tilhører Londons borgermester Thomas Bloodworth, som natten til 2. september 1666 var blitt halt opp av dynene for å inspisere en brann som var brutt ut i bykjernen. Borgermesterens vurdering viste seg å være forhastet. «The Great Fire of London» skulle komme til å rase i fire døgn og utslette middelalderbebyggelsen i City. Det fortelles at heten fra flammene var så mektig at jernlenkene på byportene smeltet. Mer enn 13.000 hus ble ødelagt og 100.000 mennesker – en femdel av byens daværende befolkning – ble hjemløse i brannen. Årsaken til brannen skal ha vært en gnist fra en bakerovn i et bakeri i Pudding Lane. I 1677 reiste kong Charles II et monument til minne om katastrofen. Den 202 fot høye søylen skal etter sigende stå 202 fot fra stedet der brannen brøt ut.

1854: Forfatteren og bohemen Hans Jæger ble født i Drammen. Jæger var en sentral figur i den såkalte bohembevegelsen i 1880-årenes Kristiania. Med sitt naturalistiske credo om at en forfatter skal «skrive sitt liv», kom han raskt på kant med tidens krav om sømmelighet i litteraturen. Hans beryktede roman «Fra Kristiania-Bohêmen» ble beslaglagt av politiet samme dag som den utkom i 1885, og forfatteren dømt til 60 dagers fengsel for «blasfemi og krænkelse af blufærdighed og sædelighed». Affæren kostet ham dessuten jobben som stortingsstenograf. Også hans omsvøpsløse selvbiografi i tre bind ble inndratt over hele Norden. Ettertiden har vært noe delt i bedømmelsen av Jægers verker, men hans anarkistiske og kompromissløse mentalitet har sikret ham en plass i litteraturhistorien.

1945: Japans utenriksminister Mamoru Shigemitsu undertegnet keiserdømmets formelle kapitulasjonserklæring. Seremonien foregikk om bord på det amerikanske slagskipet USS Missouri, som lå for anker i Tokyobukta. General Douglas MacArthur signerte på vegne av de allierte styrkene. Under seremonien sa MacArthur: «Det er mitt inderlige håp, og i sannhet hele menneskehetens håp, at det etter dette høytidelige øyeblikk kan reise seg en bedre verden fra fortidens blodbad.» Seansen varte i 20 minutter. Dermed var 2. verdenskrig offisielt avsluttet, seks år og én dag etter at den var begynt. I mellomtiden hadde trolig mellom 60 og 70 millioner mennesker mistet livet. 2. verdenskrig var den dødeligste militære konflikten i historien.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse