Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
13 desember 2020 02:00
Del på Facebook
Sjøfareren og oppdageren Abel Tasman. Foto: Wikimedia Commons
Sjøfareren og oppdageren Abel Tasman. Foto: Wikimedia Commons

1642: Sjøfareren og oppdageren Abel Tasman fikk kysten av New Zealand i sikte, som den første europeeren i historien. Noen uker tidligere hadde nederlenderen gjort strandhogg på øya som i dag bærer hans navn (Tasmania). Ilandstigningen på New Zealand skulle imidlertid bli alt annet enn knirkefri. Da en lettbåt stevnet inn mot kysten fra moderskipet, ble den angrepet av maori-krigere i kanoer som drepte fire av Tasmans menn. Angrepet førte til at europeerne måtte nøye seg med å betrakte øylandet fra avstand. Tasman døpte det nyoppdagede landet til Staten Landt som en tributt til det nederlandske parlamentet, Staten-Generaal. Benevnelsen Nieuw Zeeland dukket første gang opp på nederlandske kart i 1645. Navnet skriver seg fra provinsen Zeeland i det sørvestre Nederland.

1937: Japanske soldater innledet myrderiene på sivilister og krigsfanger i den kinesiske storbyen Nanjing (tidligere kalt Nanking). Den såkalte Nanjingmassakren skal ha pågått i seks uker, etter at japanske styrker klarte å erobre byen den 13. desember. Foruten vilkårlige drap på mer enn 300.000 mennesker begikk soldatene voldtekter av mellom 20.000 og 80.000 kinesiske kvinner. Blant de talløse grusomhetene som ble rapportert var brenning og koking av sivilister, og konkurranser mellom japanske offiserer om å drepe flest mennesker med ett og samme sverd. Krigsforbrytelsene under Nanjingmassakren gjorde et så uutslettelig inntrykk på kineserne at den ennå i dag er en belastning for forholdet mellom Kina og Japan.

1996: Den ghanesiske diplomaten Kofi Annan ble valgt til FNs generalsekretær. Annan ble født i byen Kumasi i 1938, og studerte økonomi og administrasjon ved universiteter i hjemlandet og USA. Fra 1962 var han ansatt i Verdens helseorganisasjon. I noen år på 1970-tallet arbeidet han som turistsjef i Ghana, før han igjen vendte tilbake til FN-systemet. Som FNs generalsekretær fikk han ord på seg for å ha revitalisert organisasjonen og satt arbeidet for menneskerettighetene tilbake på dagsordenen. Sammen med FN ble han i 2001 hedret med Nobels fredspris «for sitt arbeid med å skape en mer velorganisert og fredelig verden». I sin avskjedstale i 2006 advarte han USA mot å ofre demokratiske idealer i kampen mot terrorismen. Kofi Annan døde i Sveits i 2018, 80 år gammel. Han er gravlagt i hjemlandet Ghana.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse