Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
24 desember 2020 02:00
Del på Facebook

1913: 73 mennesker mistet livet i panikken som oppsto da noen ropte «brann!» under et juleselskap i Michigan. Katastrofen skjedde i gruvebyen Calumet, der en streik hadde lammet kobbergruvene i månedsvis. Julaftens ettermiddag var de streikende gruvearbeiderne og familiene deres samlet til fest i selskapslokalet Italian Hall. Rundt 500 barn og 175 voksne oppholdt seg i bygningens andreetasje da et høyt utrop plutselig skar igjennom stemmesurret. Til tross for at ingen brann var å se noen steder, stormet gjestene straks mot trappene og ned mot utgangen. De fleste av dødsofrene var barn som ble trampet eller presset i hjel av mengden. Hvem som sto bak den falske brannalarmen, ble aldri klarlagt. Enkelte mente at ropet kom fra en provokatør som var sendt inn av gruveselskapet for å ødelegge festen for fagforeningen.

1945: Musikeren Ian Kilmister, bedre kjent som Lemmy, ble født i Stoke-on-Trent. Lemmy dannet Motörhead i 1975, etter å ha fått sparken som bassist i spacerockbandet Hawkwind. Med plater som «Overkill», «Bomber» og «Ace of Spades» vant trioen ry som rockens mest hardtslående og larmende band. I 1981 nådde Motörhead toppen av den britiske hitlista med livealbumet «No Sleep ‘til Hammersmith». Bandet holdt det gående i fire tiår med skiftende besetninger. Endelig sluttstrek ble satt 4. juledag 2015, da Lemmy døde av prostatakreft i en alder av 70 år. Lemmy Kilmister hylles som ikon og inspirasjonskilde for generasjoner av musikere. Dave Grohl (eks Nirvana, nå frontmann i Foo Fighters) har oppsummert Lemmys status slik: «Fuck Elvis and Keith Richards, Lemmy is the king of rock ‘n’ roll.»

1979: Sovjetiske styrker rykket inn i Afghanistan. Formålet med invasjonen var å sikre det sovjetstøttede kommunistregimet i landet, som var kommet til makten gjennom et kupp i april 1978, og slå ned motstanden fra den islamistiske mujahedinbevegelsens. I løpet av få dager tok sovjetrusserne kontrollen over hovedstaden Kabul. Likevel skulle krigen mot den afghanske geriljaen utvikle seg til et militært mareritt for sovjetstyrkene, med paralleller til amerikanernes krig i Vietnam. Opprørerne mottok støtte fra bl.a. USA, Pakistan og Saudi-Arabia, samt fra den saudiarabiske entreprenørarvingen Osama bin Laden. Under Mikhail Gorbatsjovs ledelse besluttet Sovjetunionen å trekke seg ut av Afghanistan. Den siste sovjetiske soldaten som forlot landet var general Boris Gromov, som krysset grensen til fots 15. februar 1989.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse