1502: Pave Gregor XIII ble født i Bologna. Han var den Gregor som den gregorianske kalender ble oppkalt etter, da den i 1582 ble innført som erstatning for den julianske i romersk-katolske land. Pave Gregor var kjøpmannssønn av fødsel og gikk under det borgerlige navnet Ugo Boncompagni. Han var utdannet jurist, og skal ha hatt en sønn utenfor ekteskap. Kalenderen som bærer hans navn ble utviklet av den tyske astronomen, matematikeren og jesuittpateren Christophorus Clavius. Clavius på sin side fikk ingen kalender, men derimot et stort månekrater oppkalt etter seg. I 1700 ble kalenderen hans også innført i Norge og Danmark.
1610: Galileo Galilei oppdaget den første av Jupiters måner. I løpet av noen uker hadde astronomen fått øye på tre til. Lenge trodde man at Galileis fire måner, kjent som de galileiske månene, var de eneste som kretset rundt Jupiter. En femte ble oppdaget i 1892, og i løpet av det neste århundret steg antallet til 17. I tillegg kom en måne som ble oppdaget i 1975, men som lot til å forsvinne igjen. Siden inngangen til 2000-tallet har astronomene oppdaget en hel sverm av nye Jupiter-måner. Tre ble først observert så sent som i 2018. I dag kjenner man til 79 måner som kretser rundt planeten. En av dem er Themisto, Jupiters forsvunne måne, som ble gjenoppdaget i 2000.
2015: To væpnede islamister trengte inn i redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris og åpnet ild mot de ansatte. 12 mennesker ble drept og ytterligere 11 skadd i skytingen. Redaktør Stéphane Charbonnier og flere av bladets tegnere var blant de drepte. Aksjonen var en hevn for at magasinet hadde publisert satiriske tegninger av profeten Muhammed. To døgn etter angrepet ble gjerningsmennene, to brødre, omringet og drept i skuddveksling med politiet. Redaksjonen i Charlie Hebdo valgte å fortsette arbeidet med den neste utgaven av magasinet. Utgaven ble spredd i nesten åtte millioner eksemplarer, på seks ulike språk, mot et normalopplag på omkring 60.000. Terroranslaget mot Charlie Hebdo var til da det dødeligste på fransk jord siden 18. juni 1961, da 28 mennesker mistet livet i en bombeaksjon mot et tog.
(©NTB)
