1573: Mannen som ble kalt «Varulven fra Dole» ble brent på bålet i Frankrike. Eremitten Gilles Garnier hadde tilstått å ha drept minst fire barn i Dole-distriktet øst i landet, og var erklært som varulv. I samsvar med loven for varulvforbrytelser ble han brent levende. Mennesket i ulveham har gått igjen i folketroen i de fleste indoeuropeiske land og kan spores tilbake til antikken. Varulvfrykten nådde et høydepunkt under hekseprosessene på 15- og 1600-tallet, og i Frankrike ble det reist tiltale mot en lang rekke varulvmistenkte av begge kjønn. Også under en bølge av ulveangrep i fjellområdet Gévaudan i Sør-Frankrike i 1760-årene var det mistanke om at en varulv var på ferde. I Hollywood gjorde varulven for alvor sitt inntog i 1935 med skrekkfilmen «Werewolf of London», med Henry Hull som hårete monster.
1871: Kong Wilhelm I av Preussen ble kronet til keiser for et forent Tyskland. Før samlingen hadde det tysktalende Sentral-Europa bestått av et lappeteppe av stater, hvorav mange var små kongedømmer, hertugdømmer, fyrstedømmer og bystater. Mye av æren for samlingen er blitt tillagt Preussens statsminister, Otto von Bismarck. Gjennom seierrike kriger mot Preussens fiender hadde han vakt begeistring for den tyske samlingstanken. Bismarck ble også det nye keiserrikets første kansler. Kroningen av keiser Wilhelm fant sted i Speilsalen i Versailles. Valget av lokalitet var en maktdemonstrasjon overfor Frankrike, som nettopp hadde lidd nederlag i den fransk-prøyssiske krig. Kroningsdagen 18. januar gikk inn i historien som grunnleggelsesdagen for Det tyske keiserrike.
1936: «Den 18. januar 1936 vil i all fremtid komme til å bli stående som en av de store merkedager i Det Kongelige Fredriks historie,» erklærte Aftenposten, etter at kong Haakon hadde foretatt den offisielle åpningen av Universitetsanlegget på Blindern i Oslo. Den første bygningen på området (farmasibygget) hadde da vært i bruk i fem år. De eldste delene av anlegget var tegnet i funkisstil av arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen. Bygningene ble hedret med Houens diplom i 1937. Forut for oppføringen hadde det foregått en årelang dragkamp om hvorvidt universitetets nye institutter for realfag skulle legges til Tøyen øst i Oslo eller til byens vestside. Det ble «vestalternativet», på de gamle åkrene til Øvre Blindern gård, som til sist gikk av med seieren.
(©NTB)
