Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
12 juni 2021 02:00
Del på Facebook

1842: Rikard Nordraak ble født i Christiania. 21 år gammel skulle han begå den mest berømte bedriften i sitt korte liv, da han komponerte melodien til «Ja, vi elsker». Nordraak skrev melodien for mannskor til en tekst av sin fetter Bjørnstjerne Bjørnson. Ifølge Wikipedia ble sangen uroppført av et 24-manns kor på Eidsvoll 17. mai 1864 i anledning 50-årsjubileet for grunnloven. Senere samme dag gjenlød sangen også for første gang i Christiania, da et kor på 200 fremførte den fra universitetstrappen. Rikard Nordraak døde av tuberkulose i Berlin i 1866, 24 år gammel. I 1925 ble asken hans ført til Norge og plassert i æreslunden på Vår Frelsers Gravlund i Oslo. Først i desember 2019 vedtok Stortinget formelt å godkjenne «Ja, vi elsker» som Norges offisielle nasjonalsang. Vedtaket var enstemmig.

1942: I mai 2018 kunne nederlandske forskere avsløre innholdet i to «hemmelige» sider i Anne Franks dagbok. Sidene, som Frank hadde limt gråpapir over, viste seg å handle om seksualitet. Forfatterens tanker om emnet skal være ispedd en og annen grovkornet vits. Tysk-jødiske Annelies Marie Frank og familien hennes skjulte seg for nazistenes jødeforfølgelser i Amsterdam under 2. verdenskrig, inntil de ble angitt og deportert til Auschwitz. Frank døde av tyfus i Bergen-Belsen i 1945. Dagboken hun etterlot seg er oversatt til 70 språk og ligger blant annet på Le Mondes liste over verdens 100 mest betydningsfulle bøker i det 20. århundre. Frank fikk dagboken i gave til sin 13-årsdag 12. juni 1942. Samme dag skrev hun, i det som var bokas aller første opptegnelse: «Jeg håper jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har betrodd meg til noen før.»

1964: Den svenske obersten Stig Wennerström ble dømt til livsvarig fengsel for spionasje. Wennerström hadde gått russiskkurs som ung offiser og fikk en stilling som attaché ved den svenske ambassaden i Moskva i 1940. Fra 1948 til 1963 opererte han som sovjetisk agent under kodenavnet «Ørnen». Svensk sikkerhetspoliti skal ha hatt mistanke til flyoffiseren helt siden 1940-tallet, men det var først etter funnet av noen filmruller på loftet hans i 1963 at politiet hadde sikret nok bevismateriale til å sikte ham. Pågripelsen av obersten i juni samme år slo ned som en bombe i Sverige. I 1973 besluttet regjeringen Palme at livstidsdommen fra 1964 skulle omgjøres til 20 års fengsel. Stig Wennerström ble løslatt i 1974 etter ti års soning. Han døde i 2006, 99 år gammel.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse