1904: Østlandsområdet ble rystet av et jordskjelv som er anslått til 5,4 på momentmagnitudeskalaen. Skjelvet førte til betydelige skader på kirker og andre bygninger, og skal være det største som har rammet regionen i historisk tid. Det var søndag og midt i kirketiden da skjelvet kom. «Det første Stød merkedes som et rystende Bulder med underjordiske, dybe Drøn», heter det i en øyevitneskildring fra Idd kirke ved Halden. «Hele Alterpartiet gyngedes og syntes at synke i Grus.» Maleren Edvard Munch lå i en hotellseng i Horten da skjelvet inntraff, og skrev senere i et brev til sin tante: «Jeg syntes Sengen med en gang begyndte at seile. (...) Jeg kom da ut av Sengen i en Fart, og da der saa kommer et Stød med Susen og Brak i alle Bjelker, trodde jeg Huset skulle ramle.» Så vidt vites kom ingen mennesker til skade under jordskjelvet.
1958: Smurfene dukket opp første gang i det belgiske tegneseriebladet Le Journal de Spirou. Serien om de blå skogvesenene var skapt av tegneren og manusforfatteren Pierre Culliford, kjent under signaturen Peyo. Allerede i 1959 kom de tidligste spinoffproduktene på markedet i form av små plastfigurer. I Norge tok smurfefeberen for alvor av i 1978, da musikkalbumet «I Smurfeland» med skuespilleren Geir Børresen inntok førsteplassen på VG-lista. Året etter ble suksessen fulgt opp med platene «Alle gode ting er Smurf» og «Sommer i Smurfeland». Musikken var skrevet av nederlenderen Pierre Kartner. Platene utmerket seg blant annet ved smurfekorets høyfrekvente (og i mange ører grenseløst irriterende) stemmeleie.
1998: «Fucking Åmål» hadde premiere i Sverige. Filmen, som var regissert av Lukas Moodysson og kretset rundt en lesbisk romanse mellom to sekstenåringer i en svensk småby, skulle bli solgt til 25 land og bl.a. bli belønnet med prisen for beste film under filmfestivalen i Berlin. I småbyen Åmål i Västra Götaland var det først liten begeistring for filmen. Tittelen er avledet av en replikk der en av hovedpersonene utbryter: «Varför måste vi bo i fucking jävla kuk-Åmål?» Lokalpolitikere og beboere i Åmål fryktet at tittelen kunne stille byen i et uheldig lys, og forsøkte uten hell å få filmmakerne til å endre den. Stemningen i byen skal ha snudd da filmen viste seg å bli en internasjonal suksess. «Fucking Åmål» ble likevel for sterk kost for mange filmimportører. I engelskspråklige land ble filmen derfor lansert under tittelen «Show Me Love».
(©NTB)
