Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
13 januar 2022 02:00
Del på Facebook

1917: En av tidenes verste jernbaneulykker inntraff i Ciurea i det nordøstlige Romania. Opplysningene om hendelsen er sparsomme, siden den aldri ble formelt etterforsket og dessuten havnet i skyggen av verdenskrigen. Det synes likevel klart at et smekkfullt persontog nærmet seg Ciurea stasjon i høy fart på grunn av bremsesvikt. For å unngå kollisjon med noen parkerte godsvogner, ble toget i all hast penset inn på et sidespor. Bare lokomotivet og én av vognene klarte seg igjennom den krappe svingen. Det er anslått at mellom 800 og 1000 personer mistet livet da de øvrige 25 vognene sporet av. Jernbanekatastrofen i Ciurea er dermed den nest dødeligste i historien, bare overgått av ulykken som inntraff på Sri Lanka 2. juledag 2004. Minst 1700 mistet livet da tsunamien i Indiahavet rammet et persontog.

1941. Forfatteren James Joyce døde av bukhinnebetennelse i Zürich. Joyce var født i Dublin i 1882 og bokdebuterte i 1907 med diktsamlingen «Chamber Music». Hans mest leste verker er novellesamlingen «Dubliners» (1914) og romanene «A Portrait of the Artist as a Young Man» (1916) og «Ulysses» (1922). Spesielt den siste sikret Joyce en plass blant de store navnene i den litterære modernismen. To år før sin død ga Joyce ut romanen «Finnegans Wake», som han hadde brukt sytten år på å fullføre. Her gikk han enda lenger enn tidligere i sine formeksperimenter, og den kaotiske romanteksten skal være ispedd brokker av minst 50 språk, deriblant norsk. Under arbeidet med romanen konsulterte Joyce bl.a. dikteren Olaf Bull om enkeltheter i det norske språk.

1991: 14 mennesker mistet livet og omkring 700 ble skadd da Den røde hær angrep TV-tårnet i Litauens hovedstad Vilnius. 11. mars året før hadde Litauen erklært seg uavhengig av Sovjetunionen, som den første av sovjetrepublikkene. Etter nærmere et år med økonomiske sanksjoner satte sovjetledelsen inn militærmakt for å tvinge utbryterne tilbake i folden. Natten til 13. januar hadde et stort antall sivile litauere stilt seg opp som en levende mur rundt TV- og radiotårnet i Vilnius, som var blitt et symbol på den nye statens uavhengighet. Blodbadet ble utløst da sovjetiske panservogner åpnet ild og kjørte inn i mengden. Hendelsene har gått inn i Litauens historie som «Den blodige søndagen». Alle de drepte demonstrantene har senere fått gater oppkalt etter seg, ni av dem i området rundt TV-tårnet i Vilnius.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse