Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
18 januar 2022 02:00
Del på Facebook

1573: Mannen som ble kalt «Varulven fra Dole» ble brent på bålet i Frankrike. Eremitten Gilles Garnier hadde tilstått å ha drept minst fire barn i Dole-distriktet øst i landet og var erklært som varulv. I samsvar med loven for varulvforbrytelser ble han brent levende. Mennesket i ulveham har gått igjen i folketroen i de fleste indoeuropeiske land og kan spores tilbake til antikken. Varulvfrykten nådde et høydepunkt under hekseprosessene på 15- og 1600-tallet, og i Frankrike ble det reist tiltale mot en lang rekke varulvmistenkte av begge kjønn. Også under en bølge av ulveangrep i fjellområdet Gévaudan i Sør-Frankrike i 1760-årene var det mistanke om at en varulv var på ferde. I Hollywood gjorde varulven for alvor sitt inntog i 1935 med skrekkfilmen «Werewolf of London», med Henry Hull som hårete monster.

1914: Skøytekongen Oscar Mathisen satte «rekordenes rekord» i Davos. Hans fantomløp på 1500 meter ble klokket inn på 2.17,4 – en rekordtid som skulle frese seg inn i hjernebarken til alle verdens skøyteinteresserte og bli stående i 23 år. Først i januar 1937 klarte hadelendingen Michael Staksrud å tukte Mathiesens rekord med tiden 2.14,9; også det i Davos. Verdensrekorden på 1500 meter ble Mathisens lengstlevende, selv om hans rekorder på 1000, 10.000 og 500 meter også viste seg ualminnelig seige å slå, med levetider på henholdsvis 21, 15 og 14 år. Historiens lengstlevende skøyterekord ble imidlertid ikke satt av Mathisen, men av Clas Thunberg. Finnen jaget Mathisens 2.17,4 gjennom hele sin lange skøytekarriere, uten å klare å få bukt med den. I 1930 slo han til gjengjeld nordmannens 21 år gamle rekord på 1000 meter med tiden 1.28,4. Thunberg beholdt rekorden i et kvart århundre.

2014: Tettstedet Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane ble rammet av storbrann. Ingen menneskeliv gikk tapt i brannen, men en sterk, tørr østavind bidro til at brannen spredte seg hurtig i den tette trehusbebyggelsen, og 42 bygninger ble totalskadd. Fire av dem lå i det vernede området Gamle Lærdalsøyri. 71 mennesker ble husville i brannen, og 270 personer ble inn lagt på sykehus med røykskader. Totalt ble nærmere 700 personer evakuert mens flammene herjet som verst. Politietterforskningen av brannen ble avsluttet i slutten av april 2014, uten at brannårsaken var funnet. Ifølge Wikipedia var brannen i Lærdal den største by- eller tettstedsbrannen i Norge siden 2. verdenskrig, og den største i fredstid siden katastrofebrannen i Hemnesberget i Nordland i april 1923.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse