1506: Sveitsergarden marsjerte inn i Roma. Sveitsiske leiesoldater var viden kjent for sin dyktighet i strid, og helt fra tidlig i renessansen hadde sveitsere gjort tjeneste som livvakter og soldater for europeiske fyrstehus. Den første kontingenten som ankom Vatikanet, talte 150 mann og var leid inn av pave Julius II. Sveitsergarden fikk sin store ildprøve under plyndringen av Roma i 1527, da 147 av styrkens 189 soldater falt mens de forsvarte Vatikanet mot Karl Vs angripende horder. De øvrige 42 sørget for å bringe pave Klement VII i sikkerhet. Hendelsen bidro naturlig nok til at Sveitsergardens ry for tapperhet og kampvilje vokste. Fra slutten av 1800-tallet hadde garden for det meste seremonielle verv, men etter attentatet mot Johannes Paul II i 1981 har Sveitsergarden også fått tilbake noen av sine gamle sikkerhetsoppgaver. I dag ledsages paven av væpnede, sivilkledde gardister under reiser og offisielle opptredener.
1942: Den norske eksilregjeringen i London vedtok den provisoriske anordningen som gjorde medlemskap i Nasjonal Samling straffbart. Anordningen kriminaliserte både innmelding og opprettholdelse av medlemskap i partiet og rammet dermed også gamle medlemmer som nølte med å melde seg ut. På samme tid ble termen landssvik introdusert for første gang i norsk rett. Før krigen forekommer ikke ordet i straffeloven, der uttrykkene landsforræderi og forræderi brukes til å betegne forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. I en artikkel i 1945 advarte jussprofessor Johs. Andenæs mot bruk av nyordet, fordi han mente det vakte urettmessige assosiasjoner til en person som er kjøpt og betalt for å forråde sitt land. Hans innvending ble ikke hørt, og under rettsoppgjøret ble NS-medlemmene kollektivt tiltalt for landssvik.
1957: Den mystiske bombemannen som hadde terrorisert New York gjennom 16 år ble arrestert i Connecticut. Mannen hadde i årenes løp plassert ut mer enn 30 bomber på offentlige steder. Jakten på «Mad bomber» førte til et gjennombrudd for såkalt gjerningsmannsprofilering i politietterforskninger. Psykiateren James Brussel forbløffet New York-politiet ved å gi en detaljert beskrivelse av terroristens psykologi og historie, basert på studier av åstedsfotografier og mannens forvirrede brev til pressen. Presisjonen i Brussels analyse er legendarisk: «Når dere finner ham, er det stor sjanse for at han har på seg en dobbeltspent dress. Gjenknappet.» Den 53 år gamle mekanikeren George Metesky var riktig nok iført pysjamas da politiet banket på døren hans ved midnattstider. Men da han forlot leiligheten noen minutter senere, etter å ha fått tillatelse fra politikonstablene til å skifte, var han kledd i en gjenknappet, dobbeltspent dress.
(©NTB)
