1705: Kastratsangeren Farinelli (døpt Carlo Maria Broschi) ble født i Puglia i Italia. Han ble kastrert som ung gutt og sang første gang offentlig i 1720. I tiårene som fulgte vant Farinelli et eventyrlig ry på Europas operascener. Stemmen hans er beskrevet som ualminnelig ren, lys og klangfull, og han skal ha rukket over tre oktaver uten synlig anstrengelse. Farinellis navn er det mest berømte fra kastratsangernes æra. Han regnes også som en av de største sangerne i operaens historie overhodet. Praksisen med å kastrere unge gutter før kjønnsmoden alder for å bevare deres lyse stemmer ble dyrket i Italia fra renessansen og fram til 1870, da operasjonen ble forbudt. En av de siste kastratsangerne var Alessandro Moreschi (1858–1922), med tilnavnet «Engelen fra Roma». Stemmen hans kan høres på plateinnspillinger fra 1902 og 1904.
1900: Et slag mellom boere og briter i det nåværende Sør-Afrika ble opphavet til et kjent begrep i fotballfolkloren. Slaget sto på en høyde ved navn Spion Kop utenfor byen Ladysmith. Takket være en listig bruk av topografien på stedet, gikk boerne seirende ut av slaget. Det bratte terrenget på slagstedet minnet vagt om en tribune, noe som var årsak til at flere fotballtribuner ble døpt Spion Kop – eller bare The Kop – i årene som fulgte. Blant stadionanleggene som kan skilte med sin egen «Kop» er Bramall Lane (Sheffield United), Elland Road (Leeds), Meadow Lane (Notts County), Hillsborough (Sheffield Wednesday), Molineux (Wolverhampton) og St. Andrew’s (Birmingham City). Mest berømt er utvilsomt The Kop på Anfield, som runger av allsang under hjemmekampene til Liverpool F.C.
1965: Winston Churchill døde i London, 90 år gammel. Churchill var Storbritannias statsminister fra 1940 til 1945 og fra 1951 til 1955. Han huskes som en av det 20. århundres mest fremragende talere, men var også en produktiv og velansett forfatter av historiske verker. I 1953 ble han hedret med Nobelprisen i litteratur, fremfor alt for de massive historieverkene om 1. og 2. verdenskrig, begge i seks bind. Nobelkomiteen la imidlertid ikke skjul på at hans talegaver også hadde vært en medvirkende faktor. Churchill fikk prisen «för hans mästerskap i historisk och biografisk framställning samt för den lysande talekonst, med vilken han framträtt som försvarare av höga mänskliga värden,» heter det i komiteens begrunnelse. I senere år har Churchills ry vært omdiskutert, ikke minst på grunn av hans uttalelser om befolkningen i de britiske koloniene.
(©NTB)
