30 f.v.t.: Dronning Kleopatra av Egypt tok sitt eget liv for å unngå romersk fangenskap. Ifølge en utbredt tradisjon begikk hun selvmord ved å lokke en giftslange til å bite henne i brystet. En annen versjon av historien går ut på at hun svelget en mikstur av giftige urter. Kleopatra var trolig barn av et gresk søskenpar, og da hun sto på høyden av sin makt, skal hun ha vært den rikeste personen i Middelhavsregionen. Legendene om hennes blendende skjønnhet, som i 1963 ble sementert av filmen «Cleopatra» med Elizabeth Taylor i tittelrollen, synes imidlertid å være overdrevne. Samtidige historikere tenderer mot å lovprise hennes talegaver fremfor hennes forførende utseende. Heller ikke mynter med dronningens profil bærer bud om ualminnelig skjønnhet.
1834: Et av de største skattefunnene i norsk historie ble gjort i Hokksund. En husmann holdt på å drenere en myr ved gården Nedre Hoen, da en halsring av gull fulgte med spaden hans opp i dagen. Videre graving avdekket ytterligere en halsring og flere armringer, fingerringer, spenner og anheng, samt 21 gullmynter. Totalt utgjorde skatten 2,5 kilo rent gull. Eieren av gården rapporterte funnet til myndighetene og hevet en stor finnerlønn som han rimelig nok delte med husmannen. Arkeologer funderer fortsatt på hvor skatten kom fra og hvorfor den ble gravd ned i myra en gang mot slutten av 800-tallet. Gullskatten, som lå samlet og trolig har vært pakket inn i et klede, er den største fra vikingtiden som er funnet i Norge. Funnstedet i Hoen går fremdeles under navnet Gullmyra.
1883: Verdens siste individ av den sørafrikanske steppesebraarten kvagga døde i dyreparken Natura Artis Magistra i Amsterdam. Kvaggaen hadde et sebralignende hode med stripemønster som tapte seg nedover ryggen, og så ut som en merkelig blanding av sebra og hest. De eneste fotografiene som finnes av dyret ble tatt i London Zoo i 1870. Arten skal ha vært tallrik i det sørlige Afrika fram til 1600-tallet, da europeiske nybyggere innledet en umåteholden jakt på dyret. I vill tilstand døde arten ut mot slutten av 1870-årene. Det siste eksemplaret, en hoppe, befinner seg nå i utstoppet tilstand i Amsterdam. Kvaggaens navn er et onomatopoetikon som sies å etterligne den eiendommelige lyden som dyret utstøtte, og som en britisk storviltjeger i 1840 beskrev som «et skingrende, bjeffende vrinsk».
(©NTB)
