Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
18 august 2022 02:00
Del på Facebook

1587: Virginia Dare ble født i det nåværende North Carolina, som det første hvite barnet i de britiske koloniene i Amerika. Svært lite er kjent om Virginia Dares liv og skjebne. Hun kom til verden i den vesle kolonien Roanoke, som ble funnet sammenrast og forlatt bare tre år etter hennes fødsel. Alle koloniens 90 menn, 17 kvinner og 11 barn var forsvunnet på uforklarlig vis, uten å etterlate andre spor enn ordet «Croatan» risset inn i en påle. Mysteriet med «Den tapte koloni» er stadig uløst. Historikeren Lee Miller har lansert en teori om at kolonien ble angrepet av indianere og søkte tilflukt hos enn annen, vennligsinnet stamme. Mer enn 400 år etter hennes fødsel lever minnet om Virginia Dare fremdeles i amerikansk folklore. Navnet hennes er også blitt brukt i markedsføringen av en lang rekke produkter. Den første vinen som kom på markedet i USA etter forbudstidens slutt i 1933 skal ha vært fra vingården Virginia Dare i North Carolina.

1750: Den italienske komponisten Antonio Salieri ble født i Verona-provinsen. Salieri var opphavsmann til blant annet 37 operaer og en mengde kirkemusikk, men i dag huskes han likevel best for sitt mystiske forhold til Wolfgang Amadeus Mozart. Ifølge et rykte som oppsto etter Salieris død i Wien i 1825, skulle Salieri ha myrdet Mozart med gift 34 år tidligere. Ryktet hadde rot i en bekjennelse som Salieri skulle ha gitt på dødsleiet. Det finnes ingen holdepunkter for at historien var sann, men den ble plukket opp av den russiske forfatteren Aleksandr Pusjkin, som dramatiserte den i stykket «Mozart og Salieri» i 1831. Motivet gikk igjen i Peter Shaffers drama «Amadeus» (1979), filmatisert av Milos Forman i 1984 med F. Murray Abraham i rollen som Salieri. Filmens suksess førte til en mindre renessanse for Salieris musikk, som hadde vært praktisk talt glemt siden 1860-årene.

1969: Jimi Hendrix avsluttet Woodstockfestivalen. På grunn av svære forsinkelser i programmet gikk Hendrix først på scenen klokken ni om morgenen, da publikumsmassen på drøyt 500.000 hadde skrumpet inn til mindre enn halvparten. De gjenværende fikk se et to timer og ti minutter langt sett som bl.a. omfattet Hendrix’ radbrekking av den amerikanske nasjonalsangen, et øyeblikk som er blitt stående som et av festivalens mest ikoniske. «The Star-Spangled Banner» var en del av en halvtimes medley der Hendrix også hadde flettet inn livefavoritter som «Voodoo Child (Slight Return)» og «Purple Haze». Hendrix avsluttet konserten – og dermed tidenes mest legendariske musikkfestival – med en versjon av «Hey Joe».

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse