1572: Hendelsene i Paris natten mellom 23. og 24. august 1572 blir vekselvis omtalt som «Bartolomeusnatten» og «Blodbryllupet i Paris». Betegnelsene viser til et fryktelig blodbad som skal ha vært iverksatt av den katolske enkedronningen Katarina av Medici. Katarina så med voksende uvilje på protestantenes innflytelse i Frankrike. Midt under parisernes feiring av bryllupet mellom Katarinas egen datter, Margrete av Valois, og den protestantiske Henrik av Navarra (senere kong Henrik IV av Frankrike), ble det gitt ordre om at byportene skulle stenges. Deretter gikk katolsk milits fra hus til hus og slaktet ned tilhengere den protestantiske hugenottbevegelsen. Omkring 2000 hugenotter ble drept under aksjonene i Paris. I løpet av de neste to døgn spredte myrderiene seg til provinsene, der ytterligere 10.000 hugenotter mistet livet.
1927: Nicola Sacco og Bartolomeo Vanzetti ble henrettet i Boston. De to italienske innvandrerne var dømt for å ha drept to menn under et væpnet ran i 1920. Bevisgrunnlaget mot dem var tynt, og ble tynnere ettersom etterforskningen skred fram og avdekket at en kjent forbryterbande kunne ha stått bak ugjerningene. Likevel ble dommene opprettholdt. Sacco og Vanzetti tilhørte et miljø av anarkister, og mange mente at prosessen mot dem var et utslag av «Red Scare» – kommunistfrykten som hadde bredt seg i USA etter revolusjonen i Russland i 1917. Størrelser som Albert Einstein, Dorothy Parker, H.G. Wells og George Bernhard Shaw engasjerte seg på de dømtes vegne, og i flere byer marsjerte titusener i protest mot dommene. Til ingen nytte. Natten til 23. august 1927 ble Sacco og Vanzetti henrettet i den elektriske stol.
1973: Det psykologiske fenomenet «Stockholmsyndromet» har fått navn etter gisseldramaet som utspilte i Kreditbanken på Norrmalmstorg i Stockholm fra 23. til 29. august 1973. Under et ransforsøk tok den vanekriminelle Jan-Erik Olsson fire gisler blant bankens personale (tre kvinner og en mann), og krevde at hans fengslede kamerat Clark Olofsson skulle føres til banken. Deretter forskanset de to forbryterne seg i seks døgn inne i banken sammen med gislene. I løpet av denne tiden utviklet det seg et vennskapelig forhold mellom gisseltakerne og deres ofre. Over telefonen kunne gislene forsikre omverden om at de ble behandlet på beste måte av ransmennene – en av kvinnene gikk så langt som til å erklære at hun «kunne ha reist hvor som helst i verden» med den ene av dem. Alle gislene slapp uskadd fra hendelsen. I 2022 lanserte Netflix en dramaserie basert på Clark Olofssons liv.
(©NTB)
