19 f.v.t.: Den romerske dikteren Vergil døde i Brindisi. Vergil arbeidet med eposet «Æneiden» da han ble rammet av en febersykdom på vei hjem fra et besøk i Aten. På dødsleiet ga han ordre om at manuskriptet skulle brennes, med henvisning til at det var uferdig og fullt av feil som han ikke hadde rukket å rette opp. Dikterens ordre ble ikke etterkommet. «Æneiden» er tvert imot blitt stående som Vergils hovedverk og Vergil selv som en av romertidens aller største diktere. Ikke minst i middelalderen vant verkene hans stor gjenklang. Drøyt 1300 år etter sin død skulle Vergil gjenoppstå som litterær skikkelse i Dante Alighieris «Den guddommelige komedie». I diktverket spiller Vergil rollen som Dantes veiviser på ferden gjennom Skjærsilden og Helvete.
1897: «Finnes Julenissen?» lød tittelen på lederartikkelen i avisen The New York Sun 21. september 1897. Artikkelen var et svar på spørsmålet som åtte år gamle Virginia O’Hanlon hadde stilt avisen i et brev noen dager tidligere. Redaktør Francis Pharcellus Church benyttet anledningen til å skrive et gripende, filosofisk forsvar for poesien, håpet og den menneskelige fantasi. Artikkelens uforbeholdne konklusjon var: «Ja, Virginia, Julenissen finnes.» Redaktørens svar til Virginia er blitt en klassiker i amerikansk julefolklore og skal være den engelspråklige lederartikkelen i verdenshistorien som er gjenopptrykt flest ganger. I 1991 kom en TV-film basert på historien med Charles Bronson i rollen som redaktør Church.
1978: Ukebladet Se og Hør utkom første gang. Nykomlingen var laget etter modell av det danske bladet med samme navn. I Danmark hadde bladet røtter tilbake til 1939, da det ble startet under navnet Det Ny Radioblad. Bladet skiftet navn til Se og Hør i 1953. Som sitt danske forbilde skulle den norske utgaven av Se og Hør bli heftig debattert. Helt fra oppstarten i 1978 har bladet dyrket kjendisjournalistikken, med bruk av til dels svært nærgående virkemidler, og redaksjonen har gjentatte ganger måttet tåle anklager om krenkelser av privatlivets fred. Bladets første redaktør, Knut Haavik, oppsummerte en gang sin journalistiske metode med at «jeg tok et ja for et ja, og et nei for et kanskje.» Se og Hør er en del av det nordiske Aller-konsernet.
(©NTB)
