Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
28 september 2022 02:00
Del på Facebook

1885: Kjemikeren og bakteriologen Louis Pasteur døde i en forstad til Paris. Franskmannens navn er uløselig knyttet til teknikken som kalles pasteurisering, og som brukes for å hemme veksten av helseskadelige mikroorganismer i fødevarer. Pasteur var også den første til å utvikle vaksiner mot miltbrann og rabies. Et av sine vellykkede, men også mest omdiskuterte eksperimenter utførte han i 1885, da han testet ut et til da uprøvd antirabiesserum på en ni år gammel gutt som var bitt av en rabiessmittet hund. Pasteur lyktes i å hindre utbrudd av sykdommen hos gutten, men måtte tåle heftig kritikk for å ha utført eksperimentet uten legelisens. Gutten ble i voksen alder vaktmester ved Pasteur-instituttet i Paris, som hadde fått navn etter hans redningsmann.

1908: Et tre reddet 150 menneskeliv i den indiske byen Hyderabad. Byen ligger ved bredden av elven Musi, som i september 1908 gikk over sine bredder da et at mektig regnvær fikk vannstanden til å stige med mer enn tre meter. Det er anslått at 50.000 mennesker mistet livet i flommen. I parken foran sykehuset Osmania Hospital var et tamarindtre (et tropisk tre i erteblomstfamilien) det eneste som raget opp over vannmassene. Til sammen 150 mennesker skal ha klart å huke tak i de nederste grenene og redde seg opp i treet, som da var rundt 300 år gammelt. Mange av dem hadde tilbrakt mer enn to døgn i treet da vannmassene omsider sank såpass at de kunne klatre ned igjen. Det såkalte frelsertreet i Hyderabad står fremdeles.

1994: 852 mennesker mistet livet da bilfergen «Estonia» sank i Østersjøen. Skipet var på vei fra Tallinn til Stockholm da katastrofen skjedde. Det ble senere fastslått at skipets baugport hadde slitt seg løs i det kraftige uværet, slik at vann strømmet inn på bildekket og destabiliserte skipet. Av de snaut 140 personene som overlevde forliset, reddet mange livet ved å gripe en redningsvest og kaste seg ut i de høye bølgene. Det antas at ca. 650 av de 757 savnede hadde befunnet seg inne i skipet da det sank. Vraket er aldri blitt hevet, men er dekket med sand på havbunnen og erklært som offisielt gravsted for de omkomne. Forliset var den største skipskatastrofen i Europa etter 2. verdenskrig.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse