Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
27 oktober 2018 02:00
Del på Facebook
Skip fra den svenske marinen holder vakt ved den russiske ubåten U-137 som gikk på grunn ved innløpet til Gåsefjärden utenfor Landskrona. Arkivfoto: Torbjörn Andersson / SCANPIX SVERIGE
Skip fra den svenske marinen holder vakt ved den russiske ubåten U-137 som gikk på grunn ved innløpet til Gåsefjärden utenfor Landskrona. Arkivfoto: Torbjörn Andersson / SCANPIX SVERIGE

1904: New Yorks undergrunnsbane ble åpnet. Byens borgermester George McCellan sto selv bak styrespakene da den første vognen rullet ut fra City Hall stasjon på Manhattan, i det som skulle bli det største underjordiske T-banesystemet i USA. I løpet av åpningsdagen reiste mer enn 100.000 mennesker under byen i det nye vidunderet, til en billettpris av fem cent. I dag er banen i New York et av de lengste T-banesystemene i verden, med 469 operative stasjoner fordelt på 26 linjer, og en banelengde på drøyt 1000 kilometer. Togene går 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Ifølge Wikipedia transporterer New Yorks undergrunnsbane nærmere seks millioner passasjerer daglig.

1981: En sovjetisk ubåt gikk på grunn i skjærgården utenfor den svenske marinebasen i Karlskrona. Ubåten var av den såkalte Whiskeyklassen som den sovjetiske marinen hadde bygd i 1950-årene, og fikk betegnelsen «U 137» i Sverige. Grunnstøtingen skjedde ved 20-tiden om kvelden. To svenske fiskere som dro ut for å trekke garn morgenen etter, fikk sitt livs sjokk da de oppdaget den svarte ubåten som sto halvveis oppå et skjær en mil sørøst for Karlskrona. Episoden førte til et spent forhold mellom Sovjetunionen og det nøytrale Sverige. Svenske myndigheter tok grunnstøtingen som et bevis på at sovjetrusserne drev omfattende spionasjevirksomhet i svenske farvann. Sovjetunionen på sin side hevdet at hendelsen var et resultat av feilnavigasjon.

1998: Den norske fotballegenden Reidar Kvammen døde i Stavanger, som den siste gjenlevende fra det sagnomsuste bronselaget. Kvammen spilte seg inn på Vikings A-lag allerede som 16-åring, og debuterte på landslaget da han var 19. Under OL i Berlin i 1936 ble han en av de store profilene på det norske bronselaget. Kvammen var politimann av yrke, og under den tyske okkupasjonen markerte han innbitt motstand mot nazifiseringen av politietaten. I desember 1943 var han blant de 270 norske politifolkene som ble deportert til konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen. Fra 1946 var han tilbake på landslaget, etter et rehabiliteringsopphold i Sverige. I 1948 ble han den første norske spilleren som passerte 50 kamper i landslagstrøya. Reidar Kvammen ble 84 år gammel.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse