1871: «Dr. Livingstone, I presume?» Med disse ordene hilste journalisten Henry Morton Stanley den forsvunne oppdageren og misjonæren David Livingstone, som han var reist ut for å lete etter i Afrikas jungel. Stanley fant Livingstone ved bredden av Tanganyikasjøen i det nåværende Tanzania. Ifølge legenden svarte Livingstone: «Yes, and I feel thankful that I am here to welcome you.» Det er imidlertid sådd tvil om hvorvidt den berømte ordvekslingen overhodet fant sted, eller om Stanley diktet den opp etterpå. Ordene er ikke nevnt i Stanleys dagbøker og korrespondanse, og dukket første gang opp i en avisartikkel i New York Herald. Etter hjemkomsten skrev Stanley bestselgeren «How I found Livingstone». Dr. Livingstone ble værende i Afrika til sin død i 1873.

1883: Olaf Bull ble født i Kristiania. Bull skulle fremfor alt bli kjent som lyriker, og hans korte karriere som kriminalforfatter har vært mindre påaktet. Bull skrev kriminalromanen «Mitt navn er Knoph» i 1911, etter sigende for å bøte på en akutt pengeknipe. Boka kom ut på Narvesens Kioskkompani i 1914. Bulls detektivhelt Hans Bleng må trenge til bunns i både et mystisk underslag og et mord på Bygdøy. Den stemningsmettede fortellingen regnes som en klassiker av krimentusiaster, og ble utgitt på nytt i 1973 i Gyldendals «Den svarte serie». I forordet bekjente André Bjerke at det var Olaf Bulls «Mitt navn er Knoph» som i sin tid hadde inspirert ham til selv å skrive kriminalromaner, under psevdonymet Bernhard Borge.

1995: Mona Sahlin erklærte at hun trakk seg som svensk visestatsminister og kandidat til vervet som partileder i Socialdemokraterna. Bakgrunnen var avsløringen av at Sahlin i sin tid som arbeidsminister i 1990–91 hadde dekket private utlegg på 53.174 svenske kroner med statens bankkort. Blant varene Sahlin hadde betalt med offentlige midler var to sjokolader av merket Toblerone, og saken fikk derfor navnet «Toblerone-affæren». Sahlin lå an til å bli Sveriges første kvinnelige statsminister da saken kom opp. Skandalen banet i stedet vei for Göran Persson som Socialdemokraternas kandidat. Sahlin refunderte senere de omstridte utleggene til statskassen, og en undersøkelseskommisjon konkluderte med at Sahlins disposisjoner ikke hadde vært i strid med loven.