1938: Dronning Maud døde på et privat hospital i London. Dronningen var nylig diagnostisert med uhelbredelig kreft i magen, og den offisielle dødsårsaken var hjertelammelse. Forfatteren Tor Bomann-Larsen antydet i boka «Æresordet» (2011) at Maud kan ha fått aktiv dødshjelp av den britiske hofflegen Lord Dawson. Lorden var en erklært tilhenger av eutanasi, og hadde to år tidligere befordret Mauds bror, Kong George V av England, ut av livet med en injeksjon av morfin og kokain. I sin dagbok begrunnet Dawson barmhjertighetsdrapet med at han ville bevare kongens verdighet og spare familien for lidelser. Det skal imidlertid ikke finnes medisinske beviser for at legen også forkortet dronning Mauds liv.
1945: Nürnbergprosessen begynte. Rettssaken var de allierte seiersmaktenes oppgjør med 24 militære og politiske ledere i Det tredje rike, blant dem Hermann Göring, Rudolf Hess, Albert Speer, Alfred Rosenberg, Joachim von Ribbentrop, Wilhelm Keitel og Alfred Jodl. Tre av de tiltalte var ikke til stede: Martin Bormann som var forsvunnet, Rober Ley som hadde begått selvmord, og industrimannen Gustav Krupp som var for dement til å kunne dømmes. Av de 21 mennene som satt på tiltalebenken ble elleve dømt til døden. Sju fikk fengselsdommer fra ti år til livstid. Tre ble frikjent: ekskansler Franz von Papen, propagandaleder Hans Fritzsche, samt næringsminister og riksbanksjef Hjalmar Schacht. Sistnevnte hadde selv sittet i konsentrasjonsleir fra 1944 for å ha kritisert naziregimet, og var rasende over å bli stilt for retten sammen med krigsforbrytere. Schacht døde i München i 1970.
1975: Spanias diktator gjennom 36 år, general Francisco Franco, døde i Madrid. Franco hadde sittet med makten i landet siden nasjonalistene gikk seirende ut av borgerkrigen i 1939. Ofrene for hans totalitære regime er ifølge Wikipedia anslått til flere hundre tusen, hvorav en stor del var regimekritikere som forsvant sporløst. Ved overgangen til demokrati etter Francos død ble det inngått et bredt politisk forlik om å slå en strek over fortiden og forene kreftene om å bygge Spanias framtid. Den noe uvanlige avtalen, som fikk navnet glemselspakten («El pacto de olvido»), innebar blant annet at krigsforbrytelser under borgerkrigen ikke skulle etterforskes og skyld ikke fordeles. Fra begynnelsen av 2000-tallet er pakten satt på flere harde prøver. I 2012 krevde FNs høykommissær for menneskerettigheter glemselspakten opphevet, med henvisning til at den var i strid med internasjonale lover.
(©NTB)
