1743: Storeflaumen på Vestlandet
Storeflaumen var en ekstremflom som rammet Vestlandet 3.–11. desember 1743. Det er den største dokumenterte flommen på Vestlandet og er kalt Vestlandets storofse.
Flommen oppsto etter at det etter kaldt vær i oktober og november med tele i jorda og snø, kom inn mildvær og kraftig regn fra sørvest. Dette utløste mange snøskred og jordskred og flom. Flommen rammet Vestlandet fra nord for Tingvollfjorden i nord til Ryfylke i sør og var på sitt maksimale natt til 5. desember.
Det var isgang i så høytliggende elver som Bøvra i Lom og i Otta i Skjåk. Både i Sauda og på Hellesylt fant elver nye løp. I Kinsarvik tok flommen med seg store deler av kirkegården, så likkistene fløt på fjorden. Kinsarvik kirke holdt også på å gå med. I Etne ble ei kirke skylt på sjøen, og ved Voss kirke stod vannet nærmere to og en halv meter opp på veggen. Over 500 gårder ble skadet.
På grunn av flomskadene ble matrikkelskylda (skattegrunnlaget) redusert med 25 % for over 200 gårder for flere år framover.
Kilde: Wikipedia
1973: Oljekrisen og kjøreforbud i helger
Oljekrisen var det navnet på den energikrisen som rammet den vestlige verden i 1973. Krisen kom som en følge av at OPEC iverksatte en oljeboikott og en kraftig prisøkning som straffereaksjon overfor land som støttet Israel under Yom Kippur-krigen i 1973. Oljeprisen ble økt med 70 prosent i oktober 1973, deretter fulgte en ny økning på 130 prosent i desember. I desember 1973 ble det også iverksatt en midlertidig blokade av all utskipning av olje til havner i USA og Nederland.
I Norge førte krisen både til begrenset tilgang på bensin og forbud mot bilkjøring i helgene. Den 22. november 1973 ble det vedtatt at alle bensinstasjoner skulle holdes stengt på lørdager og søndager, samt etter klokken 19.00 alle ukedager. Fra 5. desember ble det også innført forbud mot kjøring med motorkjøretøy i helgene. Bensinrasjonering ble forberedt fra januar 1974, uten at dette noen gang ble gjennomført. En uvanlig mild vinter og utstrakt hamstring førte til at restriksjonene i Norge ble opphevet i februar 1974.
Oljekrisen førte imidlertid til at den norske tankfarten gikk inn i en langvarig krise.
1974: Den siste av de nye episodene av Monty Python's Flying Circus blir sendt på BBC.
Serien satte ofte fokusen på de typiske aspektene ved den britiske levemåten, og ble av og til møtt med politisk motstand. Medlemmene i Monty Python var høyt utdannet (ved University of Oxford og Cambridge), og deres komedie var ofte intellektuell med flere referanser til filosofer og litterære figurer. Serien hadde en lik stil med den Spike Milligan brukte i sin TV-serie Q5, noe ulikt det den gangen tradisjonelle sketsjformatet.
Medlemmene i Monty Python forsøkte å lage en humor som man ikke kunne sette i bås, og da de greide dette måtte man finne på det nye adjektivet «Pythonesque» for å kunne definere humoren. Terry Jones innrømte imidlertid at det at de laget et nytt ord i ordboken viser hvor totalt de feilet.
Seriens kjente kjenningsmelodi er den første strofen i John Philip Sousas «Liberty Bell».
Serien fikk liten oppmerksomhet fra norske TV-kanaler i sin samtid og ble ikke vist på NRK. Den ble vist på TV3 fra 1999 og på NRK2 fra 2005.
