Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
07 januar 2019 05:55
Del på Facebook
Den norske kjempen, Henrik Brustad sammen med sin bror. Public domain via Wikimedia Commons
Den norske kjempen, Henrik Brustad sammen med sin bror. Public domain via Wikimedia Commons

1899: Den norske kjempen Henrik Brustad døde i Ytterøy, 54 år gammel. Brustad skal ifølge overleveringene ha vært ualminnelig sterk alt som barn, men hatt normal kroppshøyde inntil en voldsom vekstspurt satte inn i konfirmasjonsalderen. Han nådde til slutt en høyde på 226 cm. Det fortelles at han hadde vanskelig for å skaffe seg arbeid fordi alle redskaper falt fra hverandre mellom de veldige nevene hans, og i mange år måtte han livnære seg som sirkusartist. Brustad turnerte blant annet i USA med det berømte P.T. Barnums sirkus. Til kunstene hans hørte løfting av hester, bjørner og vekter på over 500 kilo. Henrik Brustad gikk i sin tid for å være verdens største og sterkeste menneske. I 1946 ble det reist en bauta over ham på fødestedet Ytterøy.

1990: Det skjeve tårn i Pisa ble stengt for turister, av frykt for at bygningen skulle velte. Først etter elleve år med sikringsarbeider skulle tårnet igjen bli tilgjengelig for offentligheten. Den 56 meter høye bygningen i hvit carraramarmor ble påbegynt i 1173, men sto først ferdig nesten 200 år senere. Den berømte skjevheten skal ha begynt å gjøre seg gjeldende under byggingen av tårnets 3. etasje. Årsaken var at bygningen ikke var godt nok fundamentert i det bløte underlaget. Helningen økte merkbart gjennom århundrene, og i 1960-årene konkluderte matematikere med at det bare var et tidsspørsmål før tårnet deiset over ende. Under restaureringsarbeidene i 1990-årene ble bygningen stabilisert og rettet opp med 45 centimeter. Tårnet ble dermed brakt tilbake til den posisjonen det hadde i 1838, og antas nå å stå trygt i de neste 300 årene.

2015: 12 mennesker ble drept og ytterligere 11 skadd da to væpnede islamister trengte inn i redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris og åpnet ild mot de ansatte. Redaktør Stéphane Charbonnier og flere av bladets tegnere var blant de drepte. Aksjonen var en hevn for at magasinet hadde publisert satiriske tegninger av profeten Muhammed. To døgn etter angrepet ble gjerningsmennene, to brødre, omringet og drept i skuddveksling med politiet. Redaksjonen i Charlie Hebdo valgte å fortsette arbeidet med den neste utgaven av magasinet. Utgaven ble spredd i nesten åtte millioner eksemplarer, på seks ulike språk, mot et normalopplag på omkring 60.000. I løpet av få døgn var slagordet «Je suis Charlie» blitt en av de mest populære hastaggene i Twitters historie.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse