1885 – Verdenspremiere på Ibsens Vildanden

Vildanden er et skuespill av Henrik Ibsen fra 1884. Stykket hadde verdenspremiere 9. januar 1885 ved Den nationale Scene i Bergen. Oppsetningen ble en suksess, også takket være Gunnar Heibergs regi. Stykket ble skrevet i realistisk stil, men flere litteraturforskere (deriblant Francis Bull) har påpekt stykkets slektskap med symbolismen. Det er totalt 5 akter i stykket.

De første planene Henrik Ibsen hadde til Vildanden, stammer fra vinteren 1882–1883. Et førsteutkast til stykket ble imidlertid ikke påbegynt før 20. april 1884, og 11. november 1884 kom Vildanden ut på Gyldendalske Boghandels Forlag i København og Kristiania i et opplag på 8 000 eksemplarer.

Hovedtemaet i stykket dreier seg om dette spørsmålet: Vil mennesker få det bedre hvis ubehagelige sannheter om livet deres kommer fram? Forfatteren lar ulike personer i stykket ha ulike oppfatninger om dette. Doktor Relling er en talsmann for at mennesker har det best om de blir skånet fra sannheten. Han snakker om «livsløgnen» som en medisin. Relling sier mot slutten: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.»

Les mer på Wikipedia

1912 – Amerikanske marinesoldater invaderer Honduras.

Bananrepublikk er en nedsettende betegnelse brukt om flere små, politisk ustabile stater i Latin-Amerika, hvis økonomier er avhengige av en enkelt eksportvare, for eksempel bananer, jamfør «bananøkonomier». Underforstått vil bananrepublikker ofte være strengt klasseinndelte samfunn med en stor og fattig arbeiderklasse og en liten, herskende elite i politikken, næringslivet og militæret, som beriker seg på eksporten.

Uttrykket «bananrepublikk» ble først brukt av den amerikanske forfatteren O. Henry i boken Cabbages and Kings fra 1904,inspirert av forfatterens opplevelser i Honduras noen år tidligere.Uttrykket er første gang registrert brukt som lånord på norsk i 1967; det er også brukt på dansk og svensk.

Banankrigene er benevnelsen på USA sine militære inngrep i Mellom-Amerika og Karibien fram til 1934. Disse militære aksjonene ble utført av det amerikanske marinekorpset, men ved noe tilfeller ble også hæren og flåten brukt.

Kilde til uttrykket «banankrigene» er de påståtte forbindelsene mellom aksjonene og vern av ulike amerikanske handelsinteresser i regionen. Særlig interessant var det at det amerikanske firmaet United Fruit Company hadde store økonomiske interesser i produksjonen av bananer, tobakk, rørsukker og andre landbruksprodukt i Karibia, Mellom-Amerika og nord i Sør-Amerika. Amerikanere som var forkjemper for imperialisme i tiden før den første verdenskrig, argumenterte ofte for at de militære aksjonene hjalp landene i regionen til å få stabilitet. Noen imperialister mente også at aksjonene ikke var omfattende nok. Motstandere av imperialismen mente at aksjonene var første steg i retning av USA-amerikansk kolonialisme i regionen.

Noen moderne observatører mener at dersom ikke den første verdenskrigen hadde kvalt den amerikanske entusiasmen for internasjonal innblanding, ville aksjonene ha holdt fram og ledet til et utvidet USA-amerikansk koloniimperium med mellomamerikanske stater, enten som en del av USA, slik som Hawaii, eller som amerikanske territorium som Filippinene (den gangen), Puerto Rico og Guam. Dette synspunktet er likevel sterkt omstridt, spesielt fordi USA utførte liknende aksjoner på 1920-tallet og hevdet at det ikke handlet om koloniambisjoner.

Honduras ble invadert av USA ved flere anledninger i 1903, 1907, 1911, 1912, 1919, 1924 and 1925.

Banankrigene endte i 1934 med president Franklin D. Roosevelt sin politikk om godt naboskap, Good Neighbor Policy, uten at det var grunnlagt amerikanske kolonier i regionen. 

Kilde: Wikipedia.

1972 – RMS «Queen Elizabeth» brenner og synker i havnen i Hongkong.

RMS «Queen Elizabeth» var et havgående britisk passasjerskip, oppkalt etter den engelske dronning Elizabeth Bowes-Lyon.

Ved sjøsettingen var «Queen Elizabeth» datidens største passasjerskip. Skipet hadde en lengde på 314 meter og ble målt til ca. 80.000 BT. Skipet ble sjøsatt 27. september 1938 og hennes jomfrutur var 3. mars 1940hvoretter det ble brukt som troppetransportskip under annen verdenskrig.

Cunard Line satte skipet i regulær transatlantisk rutefart i 1946. I 1968 ble hun tatt ut av drift og solgt med henblikk på å bli innredet til universitet. Skipet ble ødelagt ved en brann og sank i Hongkongs havn den 9. januar 1972. Skipet bløe senere hevet og hugget opp.

Kilde: Wikipedia