1942: Nazistene bestemmer seg for «den endelige løsningen på jøde-problemet» på en konferanse i Berlin

Brev fra den tyske riksmarksalk Hermann Göring til rikssikkerhetssjef Reinhard Heydrich datert juli 1941 der Göring ønsker en hovedplan for Endlösung der Judenfrage («den endelige løsningen på jødespørsmålet») og lover all støtte. Heydrich var en av hovedmennene bak holocaust.«Den endelige løsning på det jødiske problem», på tysk «Endlösung der Judenfrage», er et uttrykk som viser til det nazistiske Tysklands planer om å løse «det jødiske problem», gjennom systematiske omplasseringer og påfølgende tilintetgjørelser gjennom folkemord på jødene i løpet av den andre verdenskrig. Uttrykket ble skapt av Adolf Eichmann (1906–1962), en av de nazistiske toppene som ledet og hadde oppsyn med kampanjen for folkemordet.

Heinrich Himmler var hovedarkitekten bak omstendighetene som kom til å utrydde tre fjerdedeler av alle jøder i Europa. Etter instruksjon fra Adolf Hitler gav Hermann Göring, Hitlers utpekte etterfølger, ordren til SS-general Reinhard Heydrich den 31. juli 1941 om så snart som mulig oversende meg en hovedplan over materielle og finansielle nødvendigheter for å utføre den ønskelige og «endelige løsning på det jødiske problem». Et særlig kjent resultat av dette er Aksjon Reinhardt.

Nazistene samlet jødiske grupper i ghettoer, senere i konsentrasjonsleirer, for å forenkle utnyttelsen av dem og for senere å tilintetgjøre dem.

Wannsee-konferansen som fant sted i Villa Wannensee ved Berlin den 20. januar 1942, var et møte mellom nazioffiserer, politiledelsen og ledere av ulike departement for å diskutere «den endelige løsning». Møtet er også det første kjente møtet med denne agendaen. Etter krigen fant de allierte intakte møtereferater fra konferansen, som ble brukt som verdifulle bevis ved domstolen i Nürnberg.

Kilde: Wikipedia

1969 – Den første pulsaren blir oppdaget

En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling. Pulsarer har ekstremt sterke magnetfelt. Magnetfeltene kan ha en styrke på opp til 108 tesla. Til sammenligning er jordens naturlige magnetfelt på 6·10-2 tesla.

Strålene går ut fra stjernens magnetiske poler, og danner altså to kjegler i motsatte retninger. Ettersom rotasjonsakselen og de magnetiske polene ikke ligger på samme steder, sveiper disse kjeglene over himmelen med samme intervall som stjernens rotasjonshastighet. Nøytronstjerner er bare noen kilometer i diameter og ekstremt kompakte. Rotasjonshastigheten kan komme opp i 700 ganger per sekund. Dette nærmer seg grensen for det pulsaren kan tåle uten å bli revet i stykker. Noen nøytronstjerner kan rotere raskere. Disse kalles magnetarer og er mindre enn en pulsar. De kan derfor rotere raskere.

Fenomenet ble oppdaget i 1967 av Jocelyn Bell og Antony Hewish. For dette fikk Hewish nobelprisen i fysikk i 1974. Den mest kjente pulsaren er pulsaren i Krabbetåken. Denne ble oppdaget i 1968 og roterer 30 ganger per sekund.

Forholdene for at en pulsar blir dannet starter ved at en massiv stjerne blir komprimert etter å ha vært en supernova. Den komprimerte stjernen vil deretter kollapse til en nøytronstjerne. Nøytronstjernen beholder det meste av rotasjonsmomentet sitt og siden den nå er betraktelig mindre får den veldig høy rotasjonshastighet. På grunn av den høye rotasjonsenergien til nøytronstjernen, blir det generert et sterkt elektrisk felt på grunn av bevegelsen. Dette resulterer i at protoner og elektroner kommer til overflaten ved polene til stjernen og blir sendt ut som elektromagnetisk stråling. Denne strålen blir sendt ut langs den magnetiske aksen til stjernen. Den magnetiske aksen trenger ikke å stemme overens med rotasjonsaksen og derfor får den en målbart pulserende effekt sett fra et gitt punkt i verdensrommet.

Kilde: Wikipedia

1996 – Yasir Arafat blir valgt til president i Palestina

Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini født 24. august 1929 i Kairo, Egypt, død 11. november 2004 i Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike, kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i den palestinske selvstyremyndigheten (PNA), og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.

Arafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.

Senere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.

Sent i 2004, etter å ha vært innesperret i sitt hovedkvarter i Ramallah i over to år av den israelske armeen, ble Arafat syk og falt i koma. Arafat døde den 11. november 2004, i en alder av 75 år. Dødsfallet skapte stor sorg blant det palestinske folket, og det ble spekulert hyppig i media om potensielle dødsårsaker. Den eksakte dødsårsaken er fortsatt ukjent, og selv om legene snakket om idiopatisk trombocytopenisk purpura og skrumplever, ble det ikke foretatt noen obduksjon.

Kilde: Wikipedia