Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Steinar Melby
Det hendte
15 februar 2019 05:55
Del på Facebook
Ferdinand III av Det tysk-romerske rike Flere detaljer Ferdinand III av Det tysk-romerske rike. Frans Luycx [Public domain], via Wikimedia Commons
Ferdinand III av Det tysk-romerske rike Flere detaljer Ferdinand III av Det tysk-romerske rike. Frans Luycx [Public domain], via Wikimedia Commons

1637 – Ferdinand III blir keiser av det tysk-romerske rike

Ferdinand III (født 13. juli 1608 i Graz, død 2. april 1657 i Wien) var tysk-romersk keiser fra 15. februar 1637 til sin død. Han var også konge av Ungarn, konge av Böhmen og erkehertug av Østerrike.

Han ble konge av Ungarn i 1625, konge av Böhmen i 1627 og erkehertug av Østerrike i 1621. I 1627 styrket Ferdinand sin myndighet og etablerte et viktig rettslig og militær presenens ved å gi en revidert landordinans som fratok de bøhmiske rikslen retten til å oppsette egne troppestyrker. Den rettigheten reserverte han helt til monarken.

Etter Wallensteins død i 1634 ble Ferdinand III titulær øverstkommanderende for rikets hær i tredveårskrigen. Senere samme år sluttet han seg sammen med sin nevø kardinal-infante Ferdinand, og ble nominelt ansvarlig for erobringen av Donauwörth og Regensburg, og for nedkjemelsen av svenskene i Slaget ved Nördlingen. Sol meder av fredspartiet ved hoffet bidro han til på forhandle frem Freden i Praha med de protestantiske stater, fremfor alt med Sachsen, i 1635.

Han etterfulgte sin far som tysk-romersk keiser i 1637, og prøvde å få til fred med Frankrike og Sverige, men krigen varte enda i 11 år, før de to fredsavtaler sammenfattet som freden i Westfalen i 1648. Begge var forhandlet frem av hans sendemann Maximilian von und zu Trauttmansdorff, en diplomat som var bvlitt slått til greve i 1623 av hans far Ferdinand II.

Under siste fase av krigen hadde Ferdinand III i 1644 gitt alle herskere i de tyske stater rett til å føre sin egen utenrikspolitikk (ius belli ac pacis). På denne måten forsøkte keiseren å skaffe seg flere allierte ved forhandlingene med Frankrike og Sverige. Dette samme ediktet skulle bidra vesentlig til at den keiserlige myndighet med tiden ble mer og mer svekket.

1952 – De 6. olympiske vinterleker åpner i Oslo

Vinter-OL 1952 var de 6. olympiske vinterleker. De ble arrangert i tidsrommet 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Lekene ble en stor suksess, med sterke norske resultater og stort publikumsoppmøte. Oslo fikk vinter-OL etter en lang prosess med både politiske, økonomiske og sportslige utfordringer for at mesterskapet skulle bli vellykket.

Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. De kom ved:

Hjalmar Andersen (1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter skøyter)
Stein Eriksen (storslalåm)
Hallgeir Brenden (18 km langrenn)
Arnfinn Bergmann (spesielt hopprenn)
Simon Slåttvik (kombinert)

1989 – Sovjetiske tropper trekker seg ut av Afghanistan

Den afghansk-sovjetiske krig, som pågikk i perioden 1979–89, var en væpnet konflikt mellom den marxistiske regjeringen i Afghanistan og Sovjetunionen på den ene siden, og islamistiske opprørere fra "mujahedin" på den andre.

Sovjetunionen begynte uttrekningen fra Afghanistan i 1987, og de siste styrkene forlot landet i februar 1989, men Sovjetunionen fortsatte å støtte Najibullah-regjeringen militært og økonomisk. USA, Pakistan og Saudi-Arabia fortsatte også å støtte mujahedin.

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse