1911 – Den meksikanske revolusjon bryter løs.
Den meksikanske revolusjonen var en revolusjon i Mexico fra 1910 til 1928. Samfunnsomveltningen omfattet opprør, borgerkrig og en voldsom sosial og kulturell bevegelse farget av sosialistiske, nasjonalistiske og anarkistiske strømninger. Det begynte med den folkelige motstanden mot diktator Porfirio Díaz i 1910 og nådde høydepunktet da en ny grunnlov ble kunngjort syv år senere. Voldsomhetene økte mot slutten av 1920-årene, og det endte med at Det institusjonelle revolusjonspartiet (Partido Revolucionario Institucional, PRI) etablerte et maktmonopol i 1928. Revolusjonen ble ledet av Emiliano Zapata og Pancho Villa.
Revolusjonen hadde stor innvirkning på bonde- og arbeiderbevegelser internasjonalt, samt anarkistiske bevegelser da den meksikanske grunnloven av 1917 var den første i verden til å anerkjenne kollektive rettigheter for arbeidere. Revolusjonen fostret dessuten internasjonale venstreikoner, som maleren Diego Rivera, opprøreren Emiliano Zapata, og journalisten Ricardo Flores Magón.
Den væpnede konflikten begynte med en påstand om at general Porfirio Díaz hadde begått valgfusk i 1910. Díaz hadde vært president så godt som avbrutt siden 1876. Presidentperioden hans hadde vært kjennetegnet av satsing på industrien og å gjenopprette stabilitet i landet, men dette kom på bekostning av levekårene til arbeider- og bondeklassene. Som et resultat, var rikdom, politisk makt og tilgang til utdanning reservert for bare noen få godseierfamilier og utenlandskeide selskaper (framfor alt engelske, franske, og nordamerikanske).
Kilder: Wikipedia
1876 – Alexander Graham Bell får patent på en oppfinnelse han kaller «telefonen».
I 1874 steg trafikken i telegrafbeskjeder mye, og ble beskrevet som «nervesystemet for handel» i ord av Western Union-presidenten William Orton. Orton hadde kontakt med oppfinnerne Thomas Edison og Elisha Gray, for å prøve å finne en måte for å sende mangfoldige telegrafbeskjeder på hver telegrafsamtale og samtidig unngå å lage nye linjer. Da Bell nevnte til Hubbard og Thomas Sanders, foreldre til to av Bells studenter, at han arbeidet med en metode for å sende mangfoldige toner på en telegrafledning ved å bruke en multirør-enhet, begynte Hubbard og Sanders å støtte Bells eksperimenter finansielt. Hubbards patentkontor Anthony Pollok skulle skaffe patent på telefonen.
Bell klarte å ansette en assistent ved navn Thomas A. Watson som var en erfaren elektrisk og mekanisk designer. Bell og Watson eksperimenterte med akustisk telegrafi i 1874 og 1875. 2. juni 1875, plukket uheldigvis Watson opp en av rørene og Bell på mottaker-enden hørte harmonien i rørene, harmonien skulle ikke nødvendigvis høres, for den skulle sende tale. Videre utover dette klarte de 1. juli å sende stemmeaktige lyder, men ikke klar tale.
Imens holdt også Elisha Gray på å eksperimentere med akustisk telegrafi og fant ut en måte å sende tale, ved å bruke vannsendere. Mandag 14. februar 1876, framsatte Elisha Gray et forslag ved U.S. patentkontor, en telefon som brukte vannsendere. To timer før, mandag 14. februar 1876, framsatte Bells advokat en søknad ved patentkontoret for den samme telefonen! Det er en debatt om hvem som kom først.
Bell og partnerne Hubbard og Sanders tilbød seg å selge patenten til «Western Union» for 100 000 dollar, men presidenten deres sa nei – han trodde det bare var et leketøy. To år senere tilbød han 25 millioner dollar, men Bells firma ville ikke lenger selge.
Bells telefonfirma ble opprettet i 1877, og i løpet av 1886 eide over 150 000 personer i USA en telefon. Bell og investorene hans ble millionærer. Bells firmaingeniører gjorde mange andre forbedringer på telefonen. Dette gjorde at telefonen har utviklet seg til å være et av de mest vellykkede produktene gjennom historien.
1816 – Tiller-raset i Tiller sørvest for Trondheim
Tiller-raset var et ras i bygda Tiller utenfor Trondheim 7. mars 1816. Raset tok med seg 500 daa jordmasse, 15 personer, åtte hester og et ukjent antall andre husdyr rett i Nidelva. Blant de omkomne var gårdbrukeren på gården Nordtiller og ti mennesker på husmannsplassene på den andre sida av Nidelva.[1] Tiller kirke fra 1806 og den daværende Tillerbrua gikk med raset som drastisk forandret grendas geologi.[1] Elva ble demt opp, og store skader oppstod nedover elva da leirdemningen brast.[2] Det dannet seg en isdemning ved Kroppan som etter hvert brast og førte til store ødeleggelser både ved Øvre og Nedre Leirfoss. Det var frykt for at flommen skulle gjøre skader på Trondheim by, og stiftamtmannen ga ordre om at alle skip måtte forlate havna. Det gikk ikke så galt da det var liten vannføring.[1]
Årsaken til raset regnes å være at saltet i leirgrunnen ble utvasket, slik at det ble kvikkleire. Denne leira lå på sandgrunn, og seilte dermed langs denne ned mot elva. Øyenvitner skal ha kjent en svovellukt som fremdeles var merkbar to dager etter raset. Fylkesvei 901 (Tillerbruvegen) går langs raskanten, fra Nordre Tiller gård, forbi Flotten skole til omtrent Tillerbruvegen nr. 165.
