1956 – Jarlsbergosten blir introdusert

Jarlsberg er en lys gul, halvhard løpeost (sveitserost) med karakteristiske store hull. Opprinnelsen er omstridt. Noen kilder peker på at løypen opprinnelig skal ha blitt utviklet av Anders Larsen Bakke (1815–1899) på gården Østre Bakke i Våle i Vestfold. På den annen side ble det annonsert for Jarlsberger Ost og Jarlsberg-Ost allerede i første halvdel av 1820-tallet. Jarlsberg-ost er en gautaler som er en mellomting mellom emmentaler (sveitserost) og gauda.

Sveitserosten kom til Vestfold, som da het Jarlsberg og Larviks amt, med sveitsiske ystere (gjerne kalt sveiser). Det var den lokale bonden og ysteren Anders Larsen Bakke som noe senere utviklet den opprinnelige sveitserosten til en ny ost, som fikk tilnavnet jarlsbergost. Den ble senere laget ved flere ysterier i distriktet. Mot slutten av 1800-tallet er det klart at «Schweizerost» og «Jarlsberg-Ost» oppfattes som to forskjellige typer. Ikke lenge etter Anders Larsen Bakkes død ble imidlertid produksjonen av osten nedlagt.[trenger referanse]

Jarlsberg hovedgård produserte og solgte «Jarlsberg» og «Jarlsberg-Ost» på 1820-tallet. Produsenten TINE hevder på sin side at dagens Jarlsberg-ost ble utviklet i 1950-årene og senere

1992 – Norge undertegnet EØS-avtalen i Porto i Portugal

EØS ble fremforhandlet i årene 1989 til 1992. EØS-avtalen trådte ikke i kraft fordi Sveits i folkeavstemning besluttet å ikke ratifisere den. Sammen med de offisielle søkerlandene Finland, Sverige og Østerrike innførte den norske regjeringen EU-institusjoner og forhandlet om medlemskap i EU. Norge, ved Gro Harlem Brundtland, underskrev medlemskapsavtalen på Korfu 24. juni 1994 sammen med de andre tre søkerlandene. Som oppfølgning av medlemskapsavtalen inngikk Norge 29. desember 1994 en avtale med Island om opprettelse av en domstol som ble kalt EFTA-domstolen og et overvåkningsorgan som ble kalt ESA.

EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EFTA-landene. Avtalen innebærer at EFTA-landene som har sluttet seg til avtalen, deltar på lik linje med EU-landene i det indre marked. Dermed underordner de seg EUs regler om konkurranse og de fire friheter – fri utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital.

Tre av EFTA-landene – Island, Liechtenstein og Norge (unntatt Svalbard) – har sluttet seg til EØS-avtalen. Sveits har knyttet seg til EØS ved bilaterale avtaler med EU på alle EØS-feltene utenom tjenester og investeringer og også på felter innenfor Luxembourg-avtalen (som bl.a. omfattet miljøvern og utdanning) og ved å gjennomføre EU-regler om utestående spørsmål direkte i egen lovgivning.

EØS-avtalen ble undertegnet i Porto 2. mai 1992. Stortinget ga samtykke til ratifikasjon av traktaten fredag 16. oktober 1992. EØS-avtalen er gjennomført i norsk rett ved EØS-loven av 27. november 1992. På det tidspunkt deltok også Sverige, Finland og Østerrike i EØS-avtalen, men har senere blitt vanlige medlemmer av EU.

EU-området brukes som fellesbetegnelse for EU- og EØS-landene.

2011 – Lederen for terrororganisasjonen al-Qaida, Osama bin Laden, blir drept

Osama bin Laden (født 10. mars 1957 i Riyadh i Saudi-Arabia, død 2. mai 2011 i Abbottabad i Pakistan) var den fremste lederen for den sunnimuslimske organisasjonen al-Qaida, og på 2000-tallet etterlyst av Interpol og FBI-etaten.

Under bin Ladens lederskap angrep al-Qaida mål i flere land, deriblant Kenya og USA, noe som resulterte i flere tusen dødsfall. Under angrepene ble det benyttet bomber eller kaprede fly som bevisst ble styrtet i mål på land.

Bin Laden kritiserte muslimske regimer som ikke oppfylte hans krav til rettroenhet, deriblant fødelandet sitt, Saudi-Arabia – blant annet fordi landet hadde (og fortsatt har) tillatt utstasjonering av militære styrker tilhørende USA siden 1990, noe han omtalte som en okkupasjon av hellig jord.

2. mai 2011 (1. mai amerikansk tid) bekreftet USAs president Barack Obama at bin Laden var skutt og drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan tidligere samme dag. Senere har også al-Qaida bekreftet Bin Ladens død.

Kilder: Wikipedia