1535: Anabaptistopprøret i den tyske byen Münster ble knust. 18 måneder tidligere hadde en sekt av radikale anabaptister («gjendøpere») tatt kontroll over byen og innstiftet et teokrati. De nye makthaverne, som var inspirert av anabaptistprofeten Melchior Hoffmanns apokalyptiske visjoner, for nådeløst fram mot enhver som ikke underkastet seg regimet. I april 1534 ble Münster omringet av en hær under ledelse av byens avsatte biskop. Etter seig motstand fra de væpnede anabaptistene, klarte beleirerne å bryte seg gjennom bymurene 24. juni 1535. Hevnen over opprørslederne ble grusom. I januar året etter ble tre av dem torturert i full offentlighet og henrettet på byens torg. Likene deres ble plassert i tre stålbur, som så ble heist opp i tårnet i St. Lamberti-kirken i sentrum av Münster. Burene henger der fremdeles.
1908: «Jeg har prøvd så hardt å gjøre det rette». Med disse ordene utåndet president Stephen Grover Cleveland, den eneste presidenten i USAs historie som har sittet i to perioder som ikke var sammenhengende. Cleveland er også den eneste presidenten som benevnes med to rekketall, henholdsvis som USAs 22. og 24. president. Han var dessuten den eneste demokratiske kandidaten som ble valgt i den sterkt republikansk-dominerte perioden fra 1860 til 1912. Som president la Cleveland mye krefter i å forbedre og effektivisere den amerikanske statsadministrasjonen. Han huskes også for sitt iherdige arbeid med å bekjempe korrupsjon. Stephen Grover Cleveland satt som president fra 1885 til ‘89 og fra 1893 til ‘97.
1941: Den bulgarsk-franske filosofen og forfatteren Julia Kristeva ble født i byen Sliven i Bulgaria. Kristeva vant internasjonalt ry i 1970-årene for sine språk- og litteraturteoretiske arbeider. Hun har også markert seg som en ledende figur innenfor Frankrikes akademiske feminisme. I senere år har hun dessuten skrevet detektivromaner. Som teoretiker er Kristeva omstridt. I Norge var reaksjonene blandede da hun i 2004 ble hedret med Holberg-prisen, ifølge juryens begrunnelse for hennes «nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur». Våren 2018 hevdet en ungarsk undersøkelseskommisjon å ha dokumentasjon for at Kristeva var angiver og agent for Ungarns sikkerhetstjeneste i 1970-årene. Kristeva skulle ha operert under kodenavnet «Sofia». Filosofen har avvist anklagene og karakterisert dem som «groteske».
(©NTB)
