Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
01 januar 2020 02:00
Del på Facebook
Samuel Pepys. Foto: Wikimedia Commons
Samuel Pepys. Foto: Wikimedia Commons

1660: Briten Samuel Pepys skrev den første nedtegnelsen i sine senere så berømte dagbøker. Han innledet sin karriere som dagbokforfatter med ordene: «Jeg takker Gud for at jeg ved utgangen av siste år var ved svært god helse, og ikke merket noe til de gamle smertene.» Pepys’ detaljerte dagbøker har vært en uvurderlig kilde til kunnskap om dagliglivet i London på 1600-tallet. De gir også førstehåndsskildringer av historiske begivenheter som pestutbruddet i 1665 og den store bybrannen i London året etter. Ikke minst gir bøkene et fascinerende innblikk i en karakter som stadig må kjempe mot sine lidderlige impulser, og som ikke sjelden taper kampen. Pepys gjør omhyggelig rede for sine kvinnelige erobringer i de ti årene dagbøkene dekker. Han sparer heller på detaljene ikke i skildringene av sitt konfliktfylte ekteskap, eller i beskrivelsene av måltider, sjalusi, brutte avholdsløfter, pengesorger og kroppslige plager.

1785: The Times utkom første gang under navnet The Daily Universal Register in Great Britain. Avisens grunnlegger og redaktør John Walter innså snart at navnet var noe av en munnfull, og fra 1. januar 1788 kom avisen ut under sitt nåværende navn. The Times fant raskt mange lesere blant politikere og finansfolk på grunn av sin satsning på utenriksstoff. Avisen skal ha vært den første til å innføre ordningen med faste korrespondenter i utlandet, og var også tidlig ute med å sende krigskorrespondenter til konfliktområder. Sitt ry som ledende nyhets- og opinionorgan sementerte avisen for alvor i den legendariske John Delanes periode i redaktørstolen fra 1841 til 1877. Mer enn noen annen avis er The Times blitt holdt fram som et mønstereksempel på journalistisk ubestikkelighet og vederheftighet. I 1932 fikk avisen sin egen skrifttype, Times New Roman.

1948: Aker herred ble innlemmet i Oslo. Fram til denne datoen var byen omsluttet av Aker på alle kanter. Opprinnelig hadde kommunen strukket seg helt inn til Studenterlunden på Oslos vestside, men den voksende hovedstaden hadde spist seg inn på Akers territorium gjennom flere byutvidelser. Utsiktene til at byen nå skulle svelge kommunen hel vakte mishag blant mange av Akers innbyggere. Et plaster på såret var likevel at Akers ordfører Halvdan Eyvind Stokke ble valgt til Oslos første ordfører etter sammenslåingen. Da rådhusklokkene slo tolv nyttårsaften 1947, fikk byen 130 976 nye innbyggere. Det tilsvarte en befolkningsøkning over natten på 46 %. Byens areal vokste fra 16,9 til 453,4 km².

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse