Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
03 januar 2020 02:00
Del på Facebook
Hobbitun - fra filmatisering av både Hobbiten og Ringenes Herre. Foto: «Traceyodea» https://www.flickr.com/photos/need2cphotography/
Hobbitun - fra filmatisering av både Hobbiten og Ringenes Herre. Foto: «Traceyodea» https://www.flickr.com/photos/need2cphotography/

1892: Fantasy-forfatteren John Ronald Reuel Tolkien ble født i Sør-Afrika. Han debuterte i 1937 med fortellingen «Hobbiten». De tre bindene i hovedverket «Ringenes herre» kom ut i 1954 og ‘55. Det særegne universet i bøkene var ifølge Tolkien inspirert av alt fra filosofiske og religiøse tekster til norrøne sagaer, anglosaksiske heltekvad og tyske helteepos fra middelalderen. På et mer personlig plan var Tolkien trolig også farget av inntrykkene fra barndommens Birmingham. Den grønne, landlige egnen Hall Green lengst sør i byen er blitt nevnt som et mulig forelegg for Hobsyssel. Edgbaston pumpestasjon, vannmølla Sarehole Mill og landemerket Perrot’s Folly, alle i Birmingham-trakten, kan ha vært modeller for tårnene i «Ringenes Herre».

1959: Alaska ble innlemmet i Amerikas forente stater, som den 49. delstaten i føderasjonen. Navnet Alaska skal bety «stort land», og de veldige ødemarkene ble trolig først bebodd av folkestammer som kom over Beringstredet. I første halvdel av 1700-tallet ble området kolonisert av russere. I 1867 fryktet tsar Aleksander II at Alaska kunne bli vanskelig å forsvare i en eventuell krig med Storbritannia, og sto i fare for å gå tapt for det russiske imperiet. Han la derfor området ut for salg. USA fikk tilslaget for 7,2 millioner dollar. Fra 1912 fikk området offisiell status som territorium, med egen minister i den amerikanske regjeringen. Åtte måneder etter Alaska ble også Hawaii innlemmet i føderasjonen, som den siste av USAs 50 delstater.

2019: Den kinesiske romsonden Chang’e 4 foretok historiens første vellykkede landing på månens bakside. Ettersom månen har såkalt bundet rotasjon, er det alltid den samme siden som vender mot jorda. Den myteomspunne baksiden – iblant omtalt som «the dark side of the moon» – var derfor usett av menneskeøyne inntil 1959, da den ble fotografert av den sovjetiske romsonden Luna 3. Baksiden viste seg å ha en atskillig mer kupert topografi enn forsiden. Den har også færre såkalte månehav (mørke partier). På grunn av sin bortgjemte beliggenhet har månens bakside vært et yndet tema for konspirasjonsteorier. En av dem har gått ut på at amerikanske astronauter så utenomjordiske romfartøy ligge i skjul bak månelegemet, men at USAs myndigheter påla dem å tie om sin mørke viten.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse