Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
27 februar 2020 02:00
Del på Facebook
Juan Antonio Samaranch åpner deltakerlandsbyen i Lillehammer. Her sammen med Gerhard Heiberg th. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
Juan Antonio Samaranch åpner deltakerlandsbyen i Lillehammer. Her sammen med Gerhard Heiberg th. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

1782: Et russisk kloster rapporterte til myndighetene at en bondekvinne i sognet hadde avlet 69 barn med sin ektemann, Fjodor Vassiljev. Fru Vassiljev (fornavnet er ikke bekreftet, men enkelte kilder oppgir Valentina) er dermed den kvinnen i verdenshistorien som har født flest barn. Ifølge dokumentasjonen fra klosteret hadde hun gjennomgått totalt 27 fødsler, og satt til verden fire sett med firlinger, sju sett trillinger og seksten tvillingpar. Barna var født over en periode på 40 år, fra 1725 til 1765. Som om ikke dette var nok, skulle Fjodor Vassiljev også komme til å avle 18 barn – seks tvillingpar og to sett trillinger – med sin andre kone. Han sto innskrevet i sognets protokoller som far til 87 barn. Den virile bonden var 75 år da klosteret sendte sin innberetning i 1782. Han skal da ha hatt 84 barn i live.

1933: Riksdagsbygningen i Berlin ble herjet av brann. Undersøkelser i ruinene dagen etter konkluderte med at ilden måtte ha vært påsatt, og nazipartiet satte straks i verk en massiv forfølgelse av kommunister og andre meningsmotstandere. Den nederlandske kommunisten Marinus van der Lubbe ble pågrepet og dømt til døden for anstiftelse av brannen. I tråd med saksiske tradisjoner ble han ikke halshogd med øks, slik skikken var i det øvrige Tyskland, men henrettet med giljotin. I ettertid har det vært en utbredt antakelse at nazipartiet selv antente brannen for å skaffe seg et påskudd til å aksjonere mot politiske motstandere. I 1967 ble dødsdommen over van der Lubbe omgjort til åtte års fengsel av en vesttysk rett. I 2008 – 74 år etter at van der Lubbe døde på skafottet – ble dommen over ham formelt opphevet.

1994: «The Best Olympic Winter Games ever,» skrøt IOK-president Juan Antonio Samaranch i sin tale under avslutningsseremonien for de 17. olympiske vinterleker på Lillehammer. Ordene hans skulle etse seg inn i nordmenns erindring. Også resultatmessig hadde lekene vært en suksess for Norge, som med totalt 26 medaljer (10 gull, 11 sølv og 5 bronse) ble nest beste nasjon etter Russland. Lekene ble avsluttet i Lysgårdsbakkene hoppanlegg, der også åpningsseremonien hadde foregått drøyt to uker tidligere. Liv Ullmann og Thor Heyerdahl var konferansierer under begge seremoniene. 35.000 tilskuere var vitne til at OL-flagget ble firt til tonene av den olympiske hymnen. Med avslutningen av OL på Lillehammer ble stafettpinnen overlevert til Nagano, som skulle arrangere vinterlekene i 1998.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse