Anja Cecilie Solvik er en flott og sterk kvinne som gjør en kjempejobb for fødeavdelingen og sykehuset. Men det er kanskje noe hun ikke har innsett. Erdals oppgave ser ikke ut til å være å legge fram korrekt, objektiv informasjon, men lage en ‘faglig’ begrunnelse for beslutninger som allerede er tatt. Derfor blir det sterk siling av informasjonen og sletting av det som ikke passet. Det siste utspillet fra Erdal er utrykket ‘klinisk relevant’, som et forsøk på å reparere, ettersom det ble dokumentert at hans konklusjon om kvalitet basert på antall keisersnitt i 2018 var feil.

Kronikkforfatter Ketil Andersen. Foto: PrivatHva betyr det forresten? Man forstår vel ‘klinisk relevant’ som at antall keisersnitt vil kunne settes i sammenheng med kvaliteten rent medisinsk. Jo, men forskjellen i antall keisersnitt må jo uansett være statistisk signifikant. Både og, altså. For Erdal og andre uinnvidde kan det opplyses at ‘statistisk signifikant’ kort sagt betyr at forskjellen mellom to tall må være større enn variasjonen i tallene, for at man skal kunne slå fast at det er en reell forskjell. Variasjonen består i at antallet ikke er nøyaktig like stort hvert år og kan gå ned den ene året og opp det andre året. Å trekke en linje gjennom de to siste punktene og kalle dette en trend er altså ikke lite uprofesjonelt. Den kurven kan jo peke i en helt annen retning enn trenden som viser en utvikling over flere år. I tillegg til dette kommer systematiske feil i analysen, som at man har endret praksis, altså flyttet risikofødende fra Molde til Krsund og Ålesund, noe som åpenbart påvirket det siste året. Dermed står Erdals resonnement til stryk.

At Kvernmo fortsatt har tillit til en klinikksjef som leverer en presentasjon som er så full av feil at det gir ordførerne nok stoff til en 20 siders klage etterpå, forteller jo også at det ikke er sakligheten det dreier seg om. Kvernmo har et oppdrag fra et nivå eller to over ham, og det er å gjennomføre kutt på en slik måte at det blir minst mulig bråk. Og de frykter mer bråk om det kuttes i Molde eller i Ålesund. Litt bråk på Nordmøre betyr jo ingenting. At bunadsgeriljan har fått slippe til, er ikke på grunn av faglige argumenter, men på grunn av medieoppmerksomhet. Selv om dere også har rett. At styret roser Erdal for en god presentasjon viser også at de har heller ikke satt seg inn i saken. Dette er også sykehussaken i et nøtteskall. Det er ikke argumentene som avgjør, men beslutningene og resultatet. Her er det makten som rår.

Din mormor har trolig rett, Anja. Sannheten kommer frem en dag. Om tyve år kommer de andre til å si: ‘Selvsagt hadde dere rett. Men vi forstod spillet og hadde gjort det i mange år. Dere sosialdemokrater tror at alt ender rettferdig og riktig, i gode, gamle Norge, med eller uten bunad, men det er ikke slik. Derfor var det vi som vant og fikk alle arbeidsplassene og fordelene, og dere satt igjen med null og niks og alle ulempene’.

Det som avgjør denne saken er å finne de riktige virkemidlene. Hvis vi ønsker at det skal bo folk her om 20 år så må vi finne de riktige virkemidlene NÅ! Det har ingen hensikt å fremføre gode argumenter overfor personer som uansett ikke er interessert.