Per Helge Pedersen, fast skribentJeg skjønner alle som er lut lei av politikk og politiske krumspring. Jeg skjønner alle som forundres over alle merkverdige konstellasjoner som kommer i kjølvannet etter dette valget. Noen maktsyke politikere synes å la alle prinsipper falle for egen makt og inntekt. Jeg forstår at dette skaper politikerforakt. Og selvsagt reagerer mange på den arrogante holdningen landets politiske ledere tar til problemstillingene.

Selvsagt får Arbeiderpartiet unngjelde for alle kompromisser partiet har tatt i forlik med regjeringen om politireform, forsvarsreform, kommune- og regionsammenslutninger, helseforetak og alle andre ødeleggende reformer i dagens Norge.

Styringpartiene har et problem

Arbeiderpartiet er i ferd med å miste grepet over sine velgere, men dette gjelder også i Høyre. Det er ikke tvil om at sentrale politikere i begge disse partiene har glemt sine velgere ute i distrikts-Norge. Og det er faktisk flest velgere der. Noen tror at Oslo er maktbasen i dette landet.  Men det er selvsagt ikke rett. Det er ikke i hovedstaden hvor verdiskapningen er størst.  Det er utenfor Oslo.

Jeg har lenge advart mot broilere, politiske rådgivere og mange andre som gjør at det skapes avstand mellom folkevalgte politikere og folk flest. Noen partifolk føler at dette er en del av beskyttelsen for politikerne. Men dette er selvsagt en enorm bjørnetjeneste.

Vi har hatt meningsmålinger foran det siste kommune- og fylkestingsvalget som i lang tid har fortalt hvordan folket ville stemme. Men partistrategene både i Arbeiderpartiet og Høyre visste selvsagt best. De har ikke bakkekontakt.

De bortforklaringer som nå kommer fra Jonas og Erna står ikke til troende. De har sviktet sine egne velgere.

Noen partistrateger har trodd at taktikk skulle føre til økt oppslutning.  Men i politikk er taktikk er dårlig valg. Skal man vinne et valg trengs ærlighet og entusiasme.

Jeg er heller ikke imponert over lokale politikere både på kommune- og fylkestingsvalg som konstitueres seg med heller tvilsomme samarbeidspartnere. Mange velgere reagerer med vantro over nye konstellasjoner. Men noen politikere er dessverre mer opptatt av honorarer, godtgjørelser og reiseregninger enn å stå til ansvar for sine velgere.