Flertallspartiene Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet krever flere folk – og dermed mer penger – for å støtte regjeringens forslag til ny forsvarsplan.
Denne uken startet forhandlingene i Stortinget om en ny langtidsplan for Forsvaret for årene 2021 til 2024.
– Det er for lite satsing på personell i den første fireårsperioden. Man trenger å få flere folk i arbeid i Forsvaret, sier Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsperson Morten Wold til NTB.
– Vi er også skuffet over at det ikke er satt av noe til nye helikoptre for Hæren. Det virker som om man skyver mange ting foran seg, slik at driften av Forsvaret vil opprettholdes omtrent som i dag, legger han til.
Kraftig forsinket
I og med at Stortinget i vår sendte regjeringens opprinnelige plan i retur med krav om endringer, er prosessen med å få vedtatt en ny forsvarsstruktur sterkt forsinket.
Nå har Stortingets utenriks- og forsvarskomité et par uker på seg til å bli enige før planen skal avgis 17. november.
Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre ønsker et bredest mulig flertall bak en ny forsvarsplan. Men Ap, Sp og Frp – som også skal i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene – krever endringer for å bli med på en avtale. Også hos Ap og Sp er det flere folk som står øverst på listen.
500 flere neste år
Ap har et krav om 500 flere ansatte i Forsvaret i 2021. Tiltaket koster omkring 500 millioner, og partiet understreker at forhandlingene avhenger av en tydelig avklaring fra regjeringspartiene om hvorvidt de er villige til å gjøre endringer i 2021-budsjettet.
– Vi trenger ikke løfter på sikt, men ansatte i morgen. Dette er en veldig stor mulighet til å re-rekruttere folk til Forsvaret, sier Aps forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt til NTB.
Også en «reell helikopterløsning til Hæren», basert på Bardufoss, fremskynding av langtrekkende luftvern på Ørland og Evenes og unntak for Forsvaret fra kuttkravene i regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform står på Aps kravliste.
Stridsvogner og Andøya
Kravet om å økt bemanning har dermed flertall i Stortinget, ettersom også Senterpartiet slutter seg til det.
– Det hjelper ikke å investere uten folk til å gjøre jobben, sier forsvarspolitisk talsperson Liv Signe Navarsete.
Hun vil samtidig fremskynde arbeidet med å kjøpe inn nye stridsvogner til Hæren. I regjeringens forslag heter det at «Hæren vil innfase nye stridsvogner fra 2025».
– Hovedproblemet i planen er at man skyver alle nye investeringer, alt som er av vekst, inn i neste fireårsperiode, og en del til etter 2028. Det er langt, langt fram, fremholder Sp-politikeren overfor NTB.
Krav om fortsatt aktivitet på Andøya – som for lengst er vedtatt nedlagt – vil også bli lagt på bordet fra Sps side.
– Må ha balanse
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensens (H) understreket da han la fram planen, at det må være en balanse mellom den strukturen som vedtas, og de økonomiske rammene.
Kardinalfeilen politikerne har gjort tidligere, er å kjøre på med vedtak uten å finansiere dem, fremholder han.
– Her har Stortinget alle muligheter til å holde seg innenfor rammene, for nå behandler det langtidsplanen og så skal det behandle budsjettet. Da må vi forutsette at Stortinget også finansierer de eventuelle ekstrasatsingene det måtte komme med, sa Bakke-Jensen til NTB i oktober.
Han minnet om at Forsvaret må ha utdanningskapasitet, jobb og utstyr til eventuelt nytt personell, enten det dreier seg om vernepliktige eller ansatte.
(©NTB)
