Utslippene av klimagasser i Norge gikk ned 3 prosent fra 2018 til 2019. I fjor var de på 50,6 millioner tonn, noe som er det laveste i landet siden 1993.
Tallene , som tilsvarer en reduksjon på 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, er en liten oppjustering av de foreløpige tallene som ble lagt fram i juni. Da viste tallene at utslippet av klimagasser i Norge var på 50,3 millioner tonn, tilsvarende en nedgang på 3,4 prosent.
– Vi har nå hatt nedgående utslippstall fire år på rad. Dette viser at regjeringens klimapolitikk fungerer, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en melding til NTB.
Sist tallene gikk opp var fra 2014 til 2015 da de samlede utslippene gikk fra 53,9 til 54,1 millioner tonn.
– I løpet av året legger regjeringen fram sin plan for hvordan vi skal få klimagassutslippene ytterligere ned fram mot 2030, sier Rotevatn.
Miljøstiftelsen Bellona mener kuttene må økes kraftig fram til 2030.
– På åtte år har Norge kuttet 3,4 millioner tonn CO2 totalt – fra nå og fram til 2030 må vi kutte knappe 3 millioner tonn CO2 årlig. Vi trenger en fundamentalt ny klimapolitikk og et Storting med flertall for å klimamål, ikke bare sette dem, skriver de i en uttalelse
Veitrafikk
Den største reduksjonen kommer fra veitrafikk som har en nedgang på 665.500 tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende 7 prosent. Dette skyldes mindre salg av bensin og autodiesel, samt økt andel biodrivstoff i drivstoffblandingen, ifølge SSB.
– Utslippsnedgangen fra 2018 til 2019 skyldes hovedsakelig økt innblanding av biodiesel, i år som tidligere år. Vi i Bellona vil argumentere for at dette er helt feil bruk av ressurser: Biodiesel er kostbart, vi baserer 99 prosent av forbruket vårt på andre lands biomasse, og det gir ikke varig omstilling gjennom teknologiendring, slik for eksempel elektrifisering gjør, skriver miljøstiftelsen.
Også olje- og energiminister Tina Bru (H) mener vi må finne flere gode nullutslippsløsninger.
– Her tror jeg hydrogen blir viktig. Det kan kutte utslippene fra større deler av transportsektoren som ikke kan elektrifiseres. Samtidig viser nye rapporter at vi også kan kutte store utslipp gjennom økt elektrifisering innen industri og transport, sier olje- og energiminister Tina Bru i en melding til NTB.
Olje og gass størst
Prosentvis følger luftfart og sjøfart nærmest i utslippskuttene, med henholdsvis 6 og 4 prosent. Det skyldes mindre bruk av jetparafin og marine gassoljer
Eneste felt med en utslippsøkning er «oppvarming i andre næringer og husholdninger», som er opp 93.200 tonn. Feltet står likevel for den minste delen av de totale utslippene (1 million tonn).
Størst utslipp i 2019 sto olje- og gassutvinning for. Totalt var utslippet i sektoren 14 millioner tonn, ned 2 prosent fra 14,3 millioner i 2018. Industri og bergverk følger nærmest med 11,9 millioner tonn, ned 1 prosent fra 12 millioner.
Veitrafikk og luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper følger med henholdsvis 8,5 og 6,9 millioner tonn.
