Milliardene renner fortsatt ut av Equinor etter satsingen i USA. Ytterligere tre milliarder dollar kommer på toppen av det gigantiske tapet som til nå er kjent.
Det kom fram i den åpne høringen i Stortingets energi- og miljøkomité om Equinors skandaliserte USA-satsing tirsdag.
– Et samlet regnskapsmessig tap fra 2007 til utgangen av 2019 på 21,5 milliarder dollar, om lag 160 milliarder kroner ut fra valutakurs på de relevante tidspunkt, er meget alvorlig, sa styreleder Jon Erik Reinhardsen.
Så la han til:
– I de ni første månedene i år har vi cirka 3 milliarder i regnskapsmessige tap, der nedskrivninger utgjør 2,4 milliarder dollar, som gjør at totalsummen nå er 24,5 milliarder dollar.
Erkjente svikt
Equinor har for lengst erkjent både at det var alvorlige mangler ved økonomistyringen i USA-satsingen og at selskapet har gått på betydelige tap.
– Det er åpenbart at satsingen i USA, og særlig den landbaserte delen, ikke har gitt de resultatene vi planla for. Langt derifra. Hovedårsaken er at oljeprisforutsetningene som ble lagt til grunn, ikke holdt da markedet kollapset, sa Reinhardsen.
Equinors tidligere konsernsjef Helge Lund satt med ansvaret da selskapet for alvor satset utenlands.
– Investeringene på land i USA har isolert sett ikke gitt de resultatene vi planla for. Sett i ettertid er det klart at vi tok for stor risiko på dette området, konstaterte han.
OED ble orientert
Hvordan Equinor orienterte Olje- og energidepartementet om problemene i USA, ble også et tema i høringen. Staten eier 67 prosent av Equinor.
– Departementet har, som de fleste andre av våre større aksjonærer, på regelmessig basis vært spesielt opptatt av virksomheten i Nord-Amerika, samt nedskrivninger både i USA og generelt, sa den nylig avgåtte konsernsjefen Eldar Sætre.
– Disse temaene har ved flere anledninger vært reist av OED som ønsket agendapunkt, og de har også blitt tatt opp i mange av kvartalsmøtene, la han til.
Equinor har eierskapsmøter med departementet etter hvert kvartalsresultat.
– Ansvar for styre og ledelse
SVs Lars Haltbrekken ba Lund utdype om problemene i USA ble formidlet videre i eierdialogen, og hva som eventuelt var reaksjonene fra departementet.
Svaret fra Lund var at de interne rapportene først og fremst er et signal til styret og ledelsen om hvor man må sette inn forbedringstiltak.
– Det er ikke naturlig at eiere involveres i det. Den type forhold hvor man skal involvere eiere, og alle eiere samtidig, er når det er enda større problemer enn dette, det man på regnskapsspråket kaller «material weaknesses», sa han.
Både Lund, de tidligere olje- og energiministrene Ola Borten Moe (Sp) og Tord Lien (Frp) og dagens statsråd Tina Bru (H) understreket i sine forklaringer at det er Equinors ledelse og styre som har ansvaret for de kommersielle investeringene.
– Kunne gjort mer
Saksordfører Espen Barth Eide (Ap) mener likevel høringen bekreftet at departementet har vært for tilbaketrukket og passiv i sin eierdialog.
– Eierskapsprinsippene sa aldri at man ikke skal være en aktiv eier. De bare sa at det aktive eierskapet skal utøves i profesjonelle former, sier han til NTB.
– Dette bekrefter min grunntilnærming til dette om at vi trenger mer aktiv eierstyring. Det hadde vært mulig for departementet å kreve mer og flere detaljer, fremholder Eide.
Bru understreket i høringen at Equinor burde vist større åpenhet omkring problemene. Informasjon om de samlede regnskapstallene burde vært lettere tilgjengelig, mener hun.
– Equinor undervurderte oppgavene, overvurderte egne evner, tok for høy risiko og ventet for lenge med å ta tak i problemene, sa statsråden.
(©NTB)