Det er ingen ting som tyder på at noen har handlet mot bedre vitende i trygdeskandalen, mener granskingsutvalgets leder Finn Arnesen.
– Det er ingen ting i denne skandalen som peker mot at noen har handlet mot bedre vitende. Det dreier seg om en problemstilling som ingen har sett, framholdt Arnesen i høringen om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité fredag.
Høringen er den andre i rekken i det som blir omtalt som den største rettsskandalen i norsk historie. Siden 2012 kan minst 86 personer være uriktig dømt for trygdesvindel, mange av dem til ubetinget fengsel. I tillegg har flere tusen fått urettmessige tilbakebetalingskrav eller avslag på søknader fra Nav.
Forstår frustrasjonen
Ingen er så langt stilt til ansvar for skandalen.
– Det er mange aktører som har et ansvar. Men det at mange har ansvar, betyr ikke at ansvaret pulveriseres, påpekte fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) flere ganger i høringen.
Han er den tredje statsråden som har fått saken på sist bord.
– Jeg forstår veldig godt at folk er frustrerte over at det virker som denne saken ikke har fått konsekvenser, sier SVs mann i kontrollkomiteen Freddy André Øvstegård.
Både han saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap) har tidligere gått inn for å stille mistillitsforslag til Anniken Hauglie, som var statsråd da skandalen eksploderte i fjor høst.
Etter at hun ble byttet ut i januar, ble det sporet forlatt, opplyser Hansen.
– Det viktigste for oss nå er å få forsikringer om at de som er blitt rammet av denne saken, faktisk blir fulgt opp, og at det gjøres endringer i Nav. Vi må være trygge på at dette ikke kan skje igjen, sier hun til NTB.
Sentral rapport
En intern rapport om trygdeeksport fra 2014 ble som ventet et sentralt tema i høringen. I rapporten slås det flere ganger fast at Norge ikke kan hindre mottakere av trygdeytelser å bosette seg i EØS-land.
Det er nettopp slike utenlandsopphold som førte til at trygdemottakere ble dømt.
Men verken departementet eller Nav oppdaget at dette prinsippet også var relevant for kort- og langtidsopphold i EØS. Arnesen mener ansvaret hviler på begges skuldre.
– Nav var pianisten, mens departementet delte ut notene. Så kan man jo diskutere hvem som har ansvaret for at det låter surt, sa han i høringen, der han også påpekte at Stortinget har hatt saken «under nesa» i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om trygdeeksport i 2017.
Men altfor få har brydd seg med å se hvilke følger EØS-retten egentlig har for norsk lov, mener granskingssjefen.
– EØS-retten er som melken i caffe latten. Den er helt umulig å skille ut når den først er kommet oppi. Det har vært en sperre mot å gå inn i dette.
Knusende dom
Denne uka har trygdeskandalen også blitt løftet i andre viktige fora. Onsdag åpnet Eftas overvåkingsorgan Esa formelt sak mot Norge for ikke å ha respektert EØS-reglene i trygdeforordningen, og torsdag holdt Efta-domstolens høring om saken.
Der felte EU-kommisjonens representant en knusende dom over Norges praksis med å legge hindringer i veien for reiser innad i EØS-området.
Ifølge både kommisjonen og Esa gjelder dette også før 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft. Regjeringen fastholder på sin side at det går et skille i 2012, og at Navs feilpraksis kun gjelder fra da.
Dersom Efta-domstolen gir kommisjonen og Esa rett, kan det bety et ras av nye Nav-saker helt tilbake til 1994, da Norge sluttet seg til EØS. Domstolens kjennelse er ventet i januar.
(©NTB)
