Regjeringspartiene og Frp strammer mandag inn asyl- og innvandringspolitikken ved å heve botidskravet for rett til permanent opphold fra tre til fem år.

Da budsjettavtalen var klar, skrøt Frp-leder Siv Jensen av at partiet hadde presset Venstre og KrF på plass.

– At vi nå har tvunget KrF og Venstre til å bøye av, viser at vi også innenfor asyl- og innvandringsfeltet får til langt mer utenfor regjering enn da vi satt der, sa hun.

Politikkendringen innebærer to år ekstra med midlertidig opphold. Blir det trygt i hjemlandet, kan oppholdstillatelsen trekkes tilbake og flyktningene sendes hjem.

– At botidskravet øker, fratar ingen retten til å bo i Norge så lenge forholdene i hjemlandet gir grunn til beskyttelse, sier KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan til NTB.

– Men det gir en lengre periode med usikkerhet for dem det gjelder, legger han til.

I tråd med avtalen

Frp håper innstrammingen kan få betydning for hvor mange som får permanent opphold i Norge. Skjerpelsen er også et viktig signal for å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere, mener partiet.

De fire partienes parlamentariske ledere fremmet sist torsdag et felles representantforslag i saken som behandles mandag.

– Vi registrerer og har forståelse for at Frp feirer gjennomslagene sine, som vi selvsagt stemmer for i tråd med avtalen, sier Venstres parlamentariske leder Terje Breivik til NTB.

– På samme måte er Venstre fornøyd med at vi har fått flertall for et budsjett som er svært bra for grønn vekst og reduksjon av klimagassutslipp.

Fra 1. desember

Konkret heves botidskravet for rett til permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år for en utlending som har fått innvilget opphold etter utlendingsloven, og for en utlending som har fått oppholdstillatelse i familieinnvandring med slik utlending.

– Forslagsstillerne foreslår at endringene skal gjelde for alle søknader som er fremsatt etter 1. desember 2020, heter det.

Endringene gjelder likevel ikke for utlendinger som per 1. desember 2020 oppfylte botidskravet på tre år for rett til permanent oppholdstillatelse (uavhengig av om det er fremsatt søknad eller ikke), forutsatt at vedkommende fremsetter søknad om permanent oppholdstillatelse innen 1. februar 2021.

Må ha arbeidsinntekt

Fremskrittspartiet fikk dessuten gjennomslag for å stramme inn på det såkalte underholdskravet.

Dermed blir det slutt på at man kan gå på introduksjonsstønad og hente familie eller ektefelle til Norge med denne inntekten som grunnlag. Man må nå skaffe seg arbeidsinntekt.

– Det er ikke skattebetalerne som skal forsørge familien. Det bør man greie selv hvis man vil hente dem til Norge, sier Siv Jensen.

Samtidig gikk Frp på to klare nederlag på asyl- og innvandringsfeltet i budsjettsamtalene, som ble avsluttet sist tirsdag. Frp fikk ikke forhandlet ned nivået på bistanden, som er satt til 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Partiet fikk heller ikke redusert antallet kvoteflyktninger Norge planlegger å ta imot neste år.

– KrF vant en stor seier på vegne av de mange forfulgte i verden i budsjettforhandlingene. Kravet fra Frp var å redusere antallet Norge skulle ta imot til 0. Resultatet ble 0 i reduksjon av de 3.000, sier Grøvan.

(©NTB)