Få så det komme. Få er uberørt. 2020 ble året der mennesker over hele verden fikk livene sine snudd på hodet av et virus, og over 1,5 million mennesker døde.

Allerede før verden går inn i år 2020 begynner et nytt virus å spre seg i den kinesiske storbyen Wuhan. Viruset gir symptomer som ligner lungebetennelse. I desember 2019 blir de første smittetilfellene registrert av kinesiske helsemyndigheter. Noen av dem har tilknytning til et marked hvor det blir solgt ville dyr.

Lørdag 4. januar tvitrer Verdens helseorganisasjon (WHO) for første gang om viruset, som skal vise seg å være et svært smittsomt koronavirus.

Wuhan isoleres

Få dager etter blir det første dødsfallet i Kina bekreftet, og det settes i verk strenge tiltak som skal hindre viruset fra å spre seg.

Kinesiske myndigheter isolerer millionbyen Wuhan og nabobyene. Ingen får reise inn eller ut. Arrangementer i forbindelse med kinesisk nyttår blir avlyst, Den forbudte by i Beijing stenges i frykt for virusspredning, og i rekordfart bygges det et gigantisk sykehus i Wuhan med over 1.000 sengeplasser.

Men viruset har spredd seg – fra Kina til Japan, Sør-Korea, Thailand, USA og Frankrike.

31. januar erklærer WHO virusutbruddet for en global folkehelsekrise. Dagen etter blir det første koronarelaterte dødsfallet registrert utenfor Kina. Det er en 44 år gammel filippinsk mann som dør.

I februar blir det påvist smittetilfeller i Afrika, Sør-Amerika, i nesten hele Europa, inkludert Norge.

På cruiseskipet Diamond Princess utenfor Yokohama i Japan blir alle de 3.700 menneskene om bord satt i karantene inne på lugarene sine i nær to uker. Over 600 smittetilfeller kan knyttes til skipet.

Overfylte sykehus

Bilder fra Italia viser folketomme gater og kaotiske tilstander på sykehusene, som er overfylt av koronapasienter. På to måneder dør 25.000 italienere i pandemien.

Krisen er etter hvert helt global, og nesten ingen mennesker er uberørt. Selv små folkeslag i det indre Amazonas er bekymret for smitte. I flytrafikken som har vokst enormt de siste tiårene, er det bråstopp.

11. mars erklærer WHO koronavirusepidemien for en pandemi. 12. mars raser børsene verden over, og i Norge innføres de strengeste tiltakene siden andre verdenskrig.

Land etter land i Europa innfører streng grensekontroll og ber innbyggerne sine om å holde seg hjemme. Flyplasser, havner, skoler, arbeidsplasser, restauranter og barer stenges ned. Millioner jobber hjemmefra, men mange blir også permittert eller mister jobben. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at nedgangen i verdensøkonomien i 2020 blir på flere prosent.

– 1. januar trodde ingen at verden ville være nedstengt året etter. Ingen hadde trodd det. Det har vært et heftig år. Dette kommer det til å bli skrevet bøker om i mange år framover, sier professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen.

– Vi ante ikke hvor heldige vi var

Han mener den uforutsette krisen har ført til særlig to ting: Redsel og ydmykhet.

– Ydmykheten dreier seg om oppdagelsen av at man er en del av noe som er større enn seg selv – planeten. Selv om vi mennesker av og til tror at vi har full kontroll over alt som skjer på denne kloden, så har vi ikke det. Man kan også bli redd på grunn av usikkerhet, sier han.

Kinesiske samfunnsforskere i Wuhan melder tidlig om at de strenge koronatiltakene ikke bare påvirker næringslivet, men at det blir flere skilsmisser og graviditeter.

– Dette var noen av de tidlige nyhetene som fikk en til å forstå at dette er digert. Det griper inn i det store og det lille på samme tid. Familielivene blir preget i samme grad som flyselskapene og klimaet, sier han.

Mange steder i verden sover folk dårlig om natten fordi de ikke vet hvordan de skal klare å betale husleien, og folk har måttet ta barna ut av skolen fordi de ikke har hatt råd til å betale for den. Andre steder er det ensomhet og sosial isolasjon som er de største problemstillingene.

– Det er ofte gjennom fravær at man oppdager hvor viktig noe er for en. Når man ikke har fysisk kontakt, men veldig mange online-møter, oppdager man hvor viktig det var å komme sammen. Man savner det. Det er gjennom den typen fravær at man oppdager betydningen av ting man har tatt for gitt. Vi ante ikke hvor heldige vi var, sier Hylland Eriksen.

Smitten spres videre

I slutten av mars og i begynnelsen av april er det på den andre siden av Atlanterhavet at viruset sprer seg aller raskest. 26. mars passerer USA Kina og har flest registrerte koronatilfeller i verden.

Flere stater iverksetter strenge smitteverntiltak. En knapp måned senere er det registrert over 1 million koronasmittede amerikanere og over 56.000 dødsfall i landet. I mellomtiden har USA stoppet utbetalingene til Verdens helseorganisasjon, og president Donald Trump anklager WHO for å skjule virusets alvorlighetsgrad.

I månedsskiftet mars-april er over 3,38 milliarder mennesker verden over blitt oppfordret til å holde seg hjemme i karantene eller isolasjon, ifølge tall fra AFP. Det utgjør 43 prosent av verdens befolkning.

Men etter mindre smitte åpnes samfunn flere steder i verden gradvis opp igjen. Etter å ha vært inne i 49 dager får spanjoler igjen nyte vårsola, skolene åpner igjen i Wuhan og klagemuren i Jerusalem åpner for bønn etter koronastengning.

Selv om samfunnet er mer åpent også i Norge, er barnetogene på 17. mai avlyst, og kongefamilien kjører gjennom Oslos gater i åpen bil.

1. juli samles hundrevis til gatefest i Tsjekkias hovedstad Praha for å «ta farvel» med viruset, og i Europa åpnes landegrenser opp for reiser igjen.

Ny nedstengning

Utover høsten meldes det imidlertid om stadig nye rekorder i antall koronasmittede på et døgn globalt.

Smittetallene stiger også eksplosivt i land etter land i Europa, som stenges ned på nytt. Denne gangen går det også mot vinter og mørkere tider.

Det skal også vise seg at virus-avskjeden på Karlsbroa i Praha kom for tidlig. Til tross for løfter om at det aldri ville skje igjen, gjeninnfører statsminister Andrej Babis 22. oktober strenge koronarestriksjoner etter rekordhøye smittetall i landet.

– Folk opplever at de hadde gjort sin plikt. Så begynte smittetallene å stige, og vekstkurven gikk rett til værs. Dermed var vi tilbake igjen der vi hadde vært før, og denne gangen var det høst. Jeg tror det er en tyngre belastning for mange denne gangen, også økonomisk, ettersom mange har mistet jobben, sier Hylland Eriksen.

Ved inngangen til desember måned var over 61 millioner smittetilfeller og 1,4 millioner koronarelaterte dødsfall registrert global siden starten av pandemien.

En annerledes jul

Samtidig som viruset har spredd seg verden rundt i flere omganger, har forskere og legemiddelselskaper jobbet på spreng for å utvikle en effektiv vaksine. Norge skal være klart for oppstart av vaksinering på nyåret, men det kommer likevel til å ta litt tid før hverdagen er tilbake. Julen kommer også til å bli annerledes.

Man skal ikke samle for mange, helst ikke reise for langt eller for mye, og man skal være nøye med håndhygiene og å holde god avstand. Julekonserter har det blitt få av. Det samme gjelder julebord og andre tradisjonelle juleritualer.

– Jeg tror at det gjør vondt verre. Vi har en situasjon som er preget av kriser. Når man ikke kan holde ritualene gående, er det mer alvorlig enn om julen hadde blitt annerledes et annet år. Det er på samme måter med andre store fester og markeringer. Det er litt synd på oss akkurat nå, sier sosialantropologen.

Historiker: – Tillit viktig

Pandemier er ikke nytt. Flere ganger opp gjennom historien har virus eller bakterieinfeksjoner brutt ut over store deler av verden. Spanskesyken, som var en influensaepidemi som rammet globalt mellom 1918 og 1920, er kanskje den mest kjente pandemien i Norge i nyere tid. På verdensbasis døde mellom 50 og 100 millioner mennesker.

Det siste tiåret har det vært flere større utbrudd av sykdommer i verden, som sars, maers, ebola, fugle- og svineinfluensa, men ingen av disse har rammet Norge hardt.

Det er ennå for tidlig å peke på hva vi har lært av koronapandemien, men tillitsaspektet ser ut til å være viktig for å bekjempe et virus, mener førsteamanuensis Magnus Vollset ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på pandemihistorie.

Vollset trekker fram folks evne til å ta innover seg og følge råd som viktig i bekjempelsen av viruset, som det siste året har preget flere milliarder menneskers liv.

– For å ta parallellen til spanskesyken, som kom til Bergen i flere omganger. Der var det også en diskusjon om hva man skulle gjøre. En uke var det 59 dødsfall. Da mente noen at disse uansett ville ha dødd av influensa, mens andre foreslo en rekke tiltak, lignende dagens lockdown. Et flertall mente imidlertid at det var umulig å få til, sier han.

– Skal takke befolkningen

Årsaken til det var trolig at folk i stor grad levde fra hånd til munn, tror Vollset. Uten en velferdsstat var det mange som ikke hadde råd eller mulighet til å holde seg hjemme. Virksomheter og skoler ble ikke stengt som et preventivt tiltak. Det som ble stengt, stengte fordi folk ble for syke til å holde åpent.

– At vi i dag har teknologi til å sitte på hjemmekontor er også et aspekt. Men det er ikke teknologien som gjør at folk har tillit og følger rådene. Det har å gjøre med det som sitter i hodene til folk og dugnadsånden. Så får vi håpe at det holder til mål, sier han.

– I Norge er det befolkningen man skal takke for å ha fulgt rådene. Det har reddet liv, sier han videre.

(©NTB)