Hjelpetilbudet hos Mental Helse går jula i møte med fortsatt økt bemanning og utvidet åpningstid. Flere enn før tar kontakt for å snakke om de tyngste tankene.
– Vi vil ikke tro at ensomhetsfølelsen blir mindre denne jula enn vanlig. Mange ringer oss og forteller at de gruer seg til jul, de føler seg veldig alene. Det begynte allerede i september, sier Aslaug Timland Dale, daglig leder for Mental Helses hjelpetelefon.
Det har vært et travelt år. Henvendelsene strømmet på etter at Ari Behn tok sitt eget liv første juledag i fjor. Dale beskriver det som en tsunami.
– Det utløste mye følelser og mange tanker. Og så skyldes det nok at telefonnummeret til hjelpetelefonen ble oppgitt ved hver anledning det var omtale i mediene, sier hun.
Organisasjonen har svart på 48.000 flere henvendelser (telefon, chat, skriftlig) per utgangen av november enn i samme periode i fjor. Målet er at økningen skal være på 50.000 innen nyttår.
Klarer ikke svare alle
Telefontjenesten er døgnåpen. Pågangen er til tider så stor at de ikke har klart å ta seg av alle henvendelsene.
– Det var veldig vondt å sitte som daglig leder og vite at vi ikke klarte å være der for alle som ville snakke, sier Dale.
Så kom koronaen. Mange ble redde, urolige og frustrerte. Andre ble sittende å kjenne på en ensomhet som varte og varte.
I løpet av første halvår i år mottok Mental Helse 15.000 flere telefoner enn i samme periode året før, en økning på 30 prosent. Etter å ha fått ekstra midler av helseminister Bent Høie (H), hjemkommunen Skien og private givere, kunne hjelpetelefonen styrke bemanningen.
– Det betyr at vi nå kan ha flere linjer oppe, særlig i tidsrommet fra klokken 18 om kvelden til 5 om morgenen. Det er da flest tar kontakt, sier Dale.
Økning i de tyngste temaene
Mental Helse har også utvidet chattetjenesten sin. Nå holder de åpent fra klokken 18 til klokken 2 hver dag, før var det åpent tre timer tre dager i uka.
Barn og unge bruker helst chattetjenesten eller eventuelt skrivetjenesten, hvor man kan skrive lengre tekster om det man tenker på.
– For mange føles det helt unaturlig å ringe. De har høy terskel for det, sier Dale.
En oppsummering som gjelder november måned, viser at henvendelser om selvmord har hatt en relativ økning på 31 prosent fra samme måned i fjor. Tallet for tvangstanker økte med 30 prosent, mens angst økte relativt med 11 prosent.
– Det er urovekkende hvilke temaer som tas opp. Vi har sett en veldig stor økning i saker som handler om selvmord, selvmordsforsøk og selvskading, sier Dale.
Mer oppmerksomhet om psykisk helse
Kirkens SOS opplever også at året 2020 har vært spesielt tungt for mange. Alvorlighetsgraden har steget på hele skalaen, sier generalsekretær Lasse Heimdal til NTB.
– Vi ser at henvendelser på den ytterste enden, der folk sier at de ikke lenger ser meningen med å leve, har doblet seg i år, sier han.
Selv om hjelpetelefonene merker seg flere henvendelser fra folk som sliter med de virkelig tunge tankene, viste tall fra Dødsårsaksregisteret en nedgang i antall selvmord da koronasmitten traff landet i vår. I perioden mars-april-mai tok 140 mennesker livet sitt, mens gjennomsnittet i samme periode de fem foregående år var 160.
Heimdal understreker at man ikke vet noe om årsaken, og at man må være varsom med å tolke tallene. Likevel kan det være naturlig å tenke at økt oppmerksomhet rundt psykisk helse har gitt effekt.
– Vi håper det. Telefonsamtaletjenester er viktig for mange, men det viktigste er at vi snakker sammen som mennesker, familie og venner. Ivaretakelse av psykisk helse kan ikke overlates til spesialisthelsetjenesten og hjelpetelefoner, sier han.
Lærer opp flere
Smittevernregler har til dels satt sitt preg på driften hos Kirkens SOS. Som alle andre, må frivillige til tider sitte i karantene eller holde seg hjemme når de er syke. Og hjelpetjeneste er ikke nødvendigvis noe som fungerer så godt på hjemmekontor.
– Noen kan kanskje jobbe hjemmefra, men det kan være så krevende å høre om disse tunge temaene at mange gjerne vil sitte i et fellesskap der de har andre rundt seg, sier Heimdal.
Kirkens SOS er også i gang med å utdanne flere til å bemanne hjelpetjenesten. Noen er allerede på plass, men opplæringen tar tid, så full effekt ser man først neste år.
(©NTB)