Kommuner med Sp-ordfører tar inn mest eiendomsskatt i Norge. Høyre og Senterpartiet er rykende uenige om hva det skyldes.
– Det overrasker meg veldig at Senterpartiet står helt på pallen over å skattlegge vanlige folks boliger, sier distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) til NTB.
Hun mener Senterpartiet nå konkurrerer med «de mest ildrøde partiene på venstresiden» om å kreve inn mest skatt fra vanlige folk.
Bakteppet er tall som viser at eiendomsskatten nå er høyest i kommuner som har ordfører fra Senterpartiet.
– Det er kanskje ikke så rart når du ser hva Senterpartiet nå lover før valget. Det kommer valgløfter på løpende bånd hver eneste dag, nærmest. Og det skal noe til for å finansiere det, sier Helleland.
Hun frykter at skattetrykket vil øke enda mer hvis Sp og Ap kommer til makten.
Partiforskjeller
Oversikten står Høyres eget rådgiverkorps står bak. De har sett nærmere på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser hvor mye hver kommune tok inn i eiendomsskatt i 2020 for en enebolig på 120 kvadratmeter. Så har de trukket fram kalkulatoren og sjekket tallene opp mot kommunenes ordførerparti.
Da kommer store partiforskjeller fram:
- Kommuner med ordfører fra Senterpartiet krever i snitt 3.887 kroner i eiendomsskatt på en enebolig på 120 kvadratmeter, ifølge Høyres tall. De Senterparti-styrte kommunene krever dermed inn mest eiendomsskatt.
- Kommuner med ordfører fra Arbeiderpartiet krever inn 3.158 kroner i snitt.
- I kommuner med Høyre-ordfører kreves det inn 2.233 kroner i snitt.
Skylder på Høyre
Sps kommunalpolitisk talsperson Heidi Greni mener Høyre skyter seg selv i foten med angrepet.
– Det vi ser, er effekten av Høyres kommuneøkonomi, sier hun.
Ifølge Greni har regjeringen kuttet så mye i overføringene til kommunene at eiendomsskatt for mange er blitt helt nødvendig for at de skal slippe å legge ned skoler og kutte i eldreomsorg.
– Dette er noe kommuner styrt av både Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet må gjøre for å få regnestykket til å gå opp.
Skatterekord
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen er av samme oppfatning.
– Disse tallene viser tydelig at Høyre i regjering sultefôrer norske kommuner, sier han.
– Med stadig flere oppgaver for kommunene og en regjering som prioriterer skattekutt til de rikeste foran velferd i kommunene blir resultatet at flere kommuner av ulik politisk farge ser seg nødt til å ty til eiendomsskatt.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2019 ble betalt inn 14,7 milliarder kroner i eiendomsskatt. Det er en økning på 66 prosent siden de borgerlige partiene kom til makten i 2013.
Det er også flere Høyre-kommuner som krever inn eiendomsskatt, påpeker Knutsen.
– Selv bor jeg i Bergen, og der var det Høyre-byrådet som i 2015 innførte eiendomsskatt etter at de hadde latt byens skolebygg forfalle så lenge at luften elever og lærere pustet i, var helsefarlig, sier han.
Vanskelig å bli kvitt
Det var 14 Høyre-kommuner som tok inn eiendomsskatt i 2019.
Helleland sier Høyre sentralt ser på eiendomsskatt som en unødvendig tilleggsskatt man bør unngå. Men det er opp til kommunepolitikerne selv å avgjøre.
– Og når eiendomsskatt først er innført, er det uhyre vanskelig å bli kvitt den.
Faren er at eiendomsskatten blir en sovepute, advarer distriktsministeren.
– Jeg tror man med god økonomisk styring kan gi like gode velferdstjenester, sier hun.
– Arrogant
Utsagnet får lederen av Stortingets kommunalkomité Karin Andersen (SV) til å tenne på alle plugger.
– Det er arrogant og virkelighetsfjernt av distriktsministeren å tro at Kommune-Norge klarer seg med 12–13 milliarder kroner mindre i inntekt. Det vil bety færre lærere, sykepleiere og helsefagarbeidere, det stikk motsatte av det som trengs, sier Andersen.
Hellelands utsagn er et varsel om at kommunene kan vente seg ytterligere kutt med Høyre i regjering, hevder hun.
(©NTB)
