Oljefondets forventede avkastning fram i tid ligger langt lavere enn det handlingsregelen tilsier, advarer Øystein Olsen.

Torsdag la sentralbanksjefen fram sin årstale til representantskapet i Norges Bank.

Den inneholder en kraftig advarsel til norske politikere.

Framover i tid forventer Norges Bank nemlig at oljefondets avkastning i reelle termer vil falle til om lag 2 prosent per år. Dermed spøker det for handlingsregelen for oljepengebruk, som legger til grunn en avkastning på 3 prosent.

– Det maner til måtehold og forsiktighet i måten man praktiserer den nåværende retningslinjen på, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til NTB.

– Man bør helst ha avstand til 3 prosent med den størrelsen som fondet har nå.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) kaller talen farget av året som har gått. Han mener Norge har klart seg relativt godt.

– Det skyldes både at vi har muskler i den økonomiske politikken, men også at folk har vært flinke til å følge reglene og velfungerende institusjoner, sier han.

Historisk lav rente

I årstalen trekker Olsen fram det historisk lave rentenivået i kjølvannet av koronakrisen som en viktig forklaring. Endringen i rentenivå alene vil ifølge ham redusere anslaget på forventet realavkastning fra rundt 3 prosent til om lag 2 prosent per år.

Samtidig er det stor usikkerhet om utviklingen i aksjemarkedene.

– Aksjekursene har steget kraftig de siste årene. Vi har fått godt betalt for å ta risiko i aksjemarkedet. Men vi kan ikke legge til grunn at gevinsten vil være like høy framover, advarer Olsen i talen.

Ifølge sentralbanksjefen må vi være forberedt på at markedene vil svinge både opp og ned framover.

– Og med de beregningene vi nå presenterer, så tilsier det at man holder litt avstand til det taket som treprosentregelen utgjør, og også tar høyde for at det som har sving veldig sterkt opp, fort kan svinge ned, utdyper han overfor NTB.

Økt avhengighet

I koronaåret 2020 ble 300 milliarder kroner tatt ut av oljefondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet.

Det var en riktig beslutning, fastslår Olsen i årstalen.

Men samtidig er norsk økonomi blitt svært avhengig av oljepengene. Fondet dekket hver fjerde krone av utgiftene på statsbudsjettet i fjor. Og pengebruken er også høy i normalår. I 2019 kom hver sjette krone på statsbudsjettet fra fondet.

Men hvis pengebruken fortsetter på samme nivå, samtidig som avkastningen synker ned mot 2 prosent, vil det bety at man spiser av fondet, på bekostning av framtidige generasjoner.

– Det man bør være opptatt av, er å bevare fondet i reelle termer for kommende generasjoner – og praktisere budsjettpolitikken i tråd med det, sier Olsen.

Sanner kaller budskapet til sentralbanksjefen i tråd med perspektivmeldingen som ble lagt fram i forrige uke.

– Budskapet hans er at det er stor usikkerhet om avkastningen av oljeformuen fremover, og at det er noe vi må ta innover oss i finanspolitikken, konstaterer finansministeren.

Frykter varig ledighet

Et annet hovedtema i årstalen er hvordan koronapandemien har rammet Norge.

Olsen trekker spesielt fram risikoen for at det dype økonomiske tilbakeslaget vil føre til en langvarig økning i arbeidsløsheten i Norge, slik tidligere kriser har gjort.

– Pandemien kan gi en ny runde med utstøting fra arbeidslivet. Mange har nå gått lenge uten arbeid, og andelen langtidsledige er større enn ved tidligere kriser, påpeker han i talen.

Sanner vil prioritere arbeidet med å hindre langtidsledighet.

– Å få folk raskt tilbake i jobb, å unngå at flere blir stående varig utenfor og å redusere byrden de unge betaler for denne krisen, er det jeg er aller mest opptatt av når vi etter hvert skal ut av denne krisen.

– Behov for kraftull politikk

Ap-leder Jonas Gahr Støre har en annen inngang.

– Talen tydeliggjør at høyreregjeringen har mislyktes i å inkludere flere i arbeidslivet. Nå er det helt avgjørende å få unge i utdanning og jobb, og her må det en langt mer kraftfull politikk til, både direkte rettet mot de unge arbeidsledige, og i form av en sterk velferdsstat som omfatter alle og legger grunnlaget for høy deltakelse i arbeidslivet, sier han til NTB.

Og når koronakrisen er over, kan arbeidsmarkedet være endret.

– De gamle jobbene kommer ikke nødvendigvis tilbake. Det kan gjøre veien tilbake til jobb tung for enkelte. Flere av de langtidsledige kan falle ut av arbeidslivet, sier Olsen.

(©NTB)