Olje- og energiminister Tina Bru (H) advarer mot å undervurdere hvor sterk motstanden kan bli mot en storstilt utbygging av vindkraft til havs i Norge.

– Det er nesten å spille hasard med hva kysten vår kan tåle, sier Bru til NTB.

Det er MDGs nye havvindvedtak hun reagerer på. MDGs landsmøte gikk i forrige uke inn for utbygging av 30 gigawatt vindkraft til havs på norsk sokkel innen 2030.

– Det føyer seg inn i en rekke av eksempler på at MDG har sittet på landsmøtet med lekepenger og glemt at politikken faktisk har konsekvenser for vanlige folk, for naturen og for statskassen, sier Bru.

Hun mener 30 gigawatt havvind innen 2030 er fullstendig urealistisk.

Stortingsmelding i vente

Senere i vår legger Bru fram en stortingsmelding om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser. Der blir nettopp havvind – både flytende og bunnfast – et av de store temaene.

Olje- og energiministeren vil ikke gå ut med detaljer nå. Men hun er tydelig på at en utbygging i den størrelsesordenen som MDG ser for seg, ikke er på trappene.

Bru påpeker at 30 gigawatt vil tilsvare 60 havvindparker på 500 megawatt hver. Mens MDG ser for seg at dette vil kreve 2.000 vindturbiner, anslår olje- og energiministeren at antallet vil måtte bli 2.500–3.000.

– Det er mer enn dobbelt så mye som det vi har på land i dag, sier Bru.

Hun spår at opprøret mot vindkraft på land vil fortone seg som en «mild bris» sammenlignet med den motstanden en slik utbygging til havs vil generere.

Kostnad

Et annet spørsmål er hva en slik havvindsatsing vil koste.

Kostnaden for å bygge ut en flytende havvindpark på 500 megawatt estimeres i dag til 5–7 milliarder kroner, ifølge Bru. Hun anslår kostnaden for 30 gigawatt havvind til mer enn 100 milliarder kroner – og potensielt over 300 milliarder kroner hvis det er snakk om flytende havvind i stedet for bunnfast.

Bru legger til at det er begrenset potensial for bunnfast havvind langs norskekysten.

– Og det er ofte mer konfliktfylt fordi det ligger nærmere land.

I tillegg må nye områder for havvind konsekvensutredes. Det blir vanskelig å få til på en forsvarlig måte hvis utbyggingen skal skje så raskt som MDG ser for seg, advarer olje- og energiministeren.

Forsvarer storsatsing

MDGs landsmøtevedtak er et mål om å «satse stort på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 30 GW samlet effekt innen 2030, under forutsetning av at naturkonsekvensene er forsvarlige, og at hensynet til marine økosystemer og næringer, sjøfugl og trekkveier alltid ivaretas».

MDG går også inn for å etablere en egen støtteordning for havvind.

MDGs nestleder Arild Hermstad mener målet er ambisiøst, men realistisk. Han viser til at Storbritannia allerede har satt seg et mål om 40 gigawatt havvind innen 2030.

– Det som mangler her i Norge, er en regjering med vilje til å satse. Hvis regjeringen hadde investert i grønne løsninger heller enn å pøse penger inn i oljeindustrien, hadde vi allerede vært godt i gang, sier Hermstad.

Han legger til at MDGs plan er å gjøre store deler av utbyggingen sør i Nordsjøen, med kabler direkte til Europa og Storbritannia.

– Dette vil erstatte fossile utslipp og være en eksportindustri for framtida.

To områder

I fjor ble to områder åpnet for utbygging av havvind i Norge: Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

På Utsira Nord åpnes det for utbygging av opptil 1,5 gigawatt havvind. Dette området ligger 22 kilometer fra kysten av øya Utsira i Nord-Rogaland, og en utbygging her vil være synlig fra land.

Sørlige Nordsjø II er et større område som ligger lenger ut til havs. Her har regjeringen åpnet for utbygging av 3,0 gigawatt havvind.

(©NTB)